Samspillsentrepriser: Absolutte krav må likevel oppfylles i tilbudet

En fersk tingrettskjennelse fra Vestoppland og Valdres tingrett setter grensene for hva som kan løses i samspillsentrepriser. Oppdragsgivere kan ikke lene seg på en etterfølgende optimaliseringsfase for å se bort fra avvik i tilbudet. Avgjørelsen gir viktige avklaringer for både oppdragsgivere og tilbydere. 

Innledning

Samspillsentrepriser er blitt stadig mer utbredt i offentlige byggeprosjekter. Modellen innebærer at byggherre og entreprenør samarbeider tett i en prosjekterings- og optimaliseringsfase før selve byggingen starter. En styrke ved modellen er nettopp denne fleksibiliteten, men den reiser også et viktig anskaffelsesrettslig spørsmål: Hva kan justeres i samspillsfasen etter kontraktsinngåelse, og hva må tilbyderne oppfylle allerede i tilbudet?

Saken i korte trekk

Gjøvik kommune kunngjorde i april 2025 en pris- og designkonkurranse for bygging av ny ungdomsskole i Hunndalen, gjennomført som konkurranse med forhandlinger etter anskaffelsesloven og -forskriften del I og III. Prosjektet var delt i to faser, der optimaliseringsfasen skulle gjennomføres som en samspillsentreprise etter NS 8402, mens selve gjennomføringsfasen var lagt opp som en totalentreprise etter NS 8407.

Fire tilbydere ble prekvalifisert og innga tilbud. Kommunen meddelte 13. februar 2026 at Betonmast Innlandet AS vant konkurransen, mens Backe Oppland AS ble rangert som nummer to. Backe tok ut begjæring om midlertidig forføyning og anførte at vinnertilbudet inneholdt vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene som skulle ha ført til avvisning. Retten ga Backe medhold.

Krav eller ønske?

En sentral problemstilling i slike saker er om et punkt i konkurransegrunnlaget er et absolutt minstekrav eller et ønske. Skillet er avgjørende: Avvik fra absolutte krav utløser avvisningsplikt, mens avvik fra ønsker kun påvirker poengsettingen. 

I denne saken gjaldt tvisten særlig krav til plassering av kunst- og håndverksarealet (K&H). Av anskaffelsesdokumentene fremgikk det at avdelingen «skal ligge samlet, sammen med naturfag og i første etasje», og at maskinrommet skal ha direkte adkomst til bakkeplan for varelevering og uteverksted. 

Kommunen anførte for retten at dette var et ønske, ikke et krav, og viste til at nærhetsdiagrammene i konkurransegrunnlaget beskriver «funksjonalitet/ønsker», og at det er «leverandørens oppgave å foreslå og begrunne sin løsning». Retten kom etter en objektiv fortolkning til at plasseringskravet er et krav og ikke et ønske. Av anskaffelsesdokumentene fremgikk det ikke tilstrekkelig klart at tilbyderne stod fritt til å velge en annen løsning. Kravene til plassering av K&H gjentas dessuten flere steder i anskaffelsesdokumentene.

Er avviket vesentlig?

Avvisningsplikt inntreffer etter anskaffelsesforskriften § 24-8 (1) bokstav b ved vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene. Vesentlighetsvurderingen er konkret og objektiv. I Betonmasts tilbud var K&H-arealet fordelt over to etasjer, og kravet om samlet plassering i første etasje var dermed ikke oppfylt. Retten fant det sannsynliggjort at kravet hadde hatt betydning for Backes tilbud, og at avviket var egnet til å forrykke konkurransen. Det ble særlig lagt vekt på at K&H-arealet er relativt stort, til sammen ca. 535 m², og at konkurransen er en pris- og designkonkurranse der krav knyttet til et slikt areal vil påvirke utformingen av konseptet.

Samspillsfasen er ikke en korreksjonsmulighet

Det prinsipielt viktigste punktet i kjennelsen er rettens behandling av kommunens argument om at eventuelle avvik uansett kunne rettes i samspillsfasen. Argumentet bygger på en idé om at modellen forutsetter en optimaliseringsfase etter kontraktsinngåelse, slik at tilbudet ikke trenger å være «ferdig» på tilbudstidspunktet. Det er ikke nødvendigvis riktig, og i denne saken ble argumentet avvist av tingretten. Begrunnelsen var knyttet til likebehandlingsprinsippet. 

En forutsetning for retting i samspillsfasen er at avviket ikke har gitt tilbyderen en konkurransefordel ved evalueringen som er i strid med likebehandlingsprinsippet i anskaffelsesloven § 4. Dette er gjennomgående fastslått i KOFA-praksis, senest i KOFA-sak 2025/1753 (avsnitt 52). Dersom et avvik har bidratt til at tilbyderen gjør det bedre i evalueringen, vil avviket og den etterfølgende retting bryte med dette prinsippet. I dette tilfellet fant retten det sannsynliggjort at Betonmast hadde oppnådd nettopp en slik fordel ved å plassere K&H-arealet over to etasjer i stedet for samlet på bakkeplan slik kravet var. Retten konkluderte dermed med at avviket ikke kunne håndteres i samspillsfasen.

Hva betyr dette i praksis?

For oppdragsgivere understreker kjennelsen viktigheten av å være tydelig på hva som er ment som krav og hva som er ment som ikke-bindende ønsker. Spørsmål-og-svar-runder og andre dokumenter som skaper tvil om et krav er et ønske, kan gi grunnlag for klager. Som alltid i anbudskonkurranser ligger risikoen for uklarheter hos oppdragsgiveren, jf. anskaffelsesforskriften § 14-1 (5).

For tilbydere er budskapet klart: Alle absolutte krav, enten det gjelder plassering av spesifiserte arealer, tekniske funksjonskrav eller andre skal-krav, må oppfylles og dokumenteres allerede i tilbudsfasen selv om det er en etterfølgende samspillsfase.

Kjennelsen er en påminnelse om at samspillsmodellens fleksibilitet bare gjelder innenfor anskaffelsesregelverkets rammer. Absolutte krav må alltid oppfylles i tilbudet, uavhengig av hvilken gjennomføringsmodell som er valgt.

Artikkelen bygger på kjennelse avsagt av Vestoppland og Valdres tingrett 16. juni 2026. Kjennelsen er ikke rettskraftig ved publisering av dette innlegget.