Varsler mer strategisk innkjøpspolitikk – vil samordne flere offentlige anskaffelser
Regjeringen beskriver satsingen på mer samordnede offentlige innkjøp som starten på en mer strategisk innkjøpspolitikk. Flere fellesavtaler skal åpnes for kommunene, samtidig som regjeringen følger opp Stortingets bestilling om at kommuner i større grad skal kunne gjennomføre egne anskaffelser sammen.
Regjeringen vil bruke statsbudsjettet for 2027 til å styrke samordningen av offentlige innkjøp. Satsingen skal blant annet gi flere felles innkjøpsavtaler gjennom Statens innkjøpssenter og Markedsplassen for skytjenester. I tillegg skal det identifiseres nye områder der offentlige virksomheter kan samordne innkjøpene. Samtidig skal samarbeidet mellom stat og kommune på innkjøpsområdet styrkes.
Åpner avtalene for kommunene
En viktig del av satsingen er å få kommunene tettere inn i den nasjonale samordningen av offentlige innkjøp. Regjeringen vil derfor åpne flere fellesavtaler for frivillig kommunal deltakelse. Det skal blant annet komme flere avtaler gjennom Statens innkjøpssenter og Markedsplassen for skytjenester, samtidig som det skal identifiseres nye områder der offentlige virksomheter kan samordne innkjøpene. Det er denne retningen regjeringen omtaler som starten på en mer strategisk innkjøpspolitikk.
I en nylig pressemelding peker Digitaliserings- og forvaltningsminister, Torgeir Micaelsen, på at målet er en bedre og mer samordnet innkjøpspolitikk der også kommunene kan ta del i gevinstene.
Regjeringen foreslår 30 millioner kroner til å styrke samordningen. Ifølge regjeringens beregninger kan satsingen gi offentlige virksomheter besparelser på rundt 4,6 milliarder kroner over fem år. Statens innkjøpssenter bidrar allerede til beregnede årlige besparelser på om lag 400 millioner kroner for statlige virksomheter.
DFØ får hovedansvaret
Nærings- og fiskeridepartementet omtaler også satsingen i sitt forslag til statsbudsjett. Her fremgår det at DFØ får hovedansvaret for arbeidet, som skal bidra til enklere og mer effektiv innkjøpspraksis både i staten og kommunesektoren.
NFD peker blant annet på reduserte transaksjonskostnader, særlig for kommunale oppdragsgivere, bedre kvalitet i anskaffelsesprosessene og mer effektiv ressursbruk som mulige gevinster. Samtidig understreker departementet at effektiv konkurranse i leverandørmarkedene er avgjørende dersom gevinstene skal realiseres.
Stortinget vil også ha mer samarbeid mellom kommunene
Parallelt med den nasjonale samordningen ligger det en egen bestilling fra Stortinget. I januar vedtok Stortinget at regjeringen skal gjennomgå hvordan offentlige anskaffelser av tjenester og teknologiske løsninger i kommunesektoren i større grad kan gjennomføres av flere kommuner sammen.
Dette er ikke det samme som at kommunene deltar i fellesavtaler som samordnes nasjonalt. Stortingets bestilling handler om hvordan flere kommuner i større grad kan gå sammen om selve gjennomføringen av anskaffelser.
I statsbudsjettet for 2027 opplyser Nærings- og fiskeridepartementet at arbeidet med å følge opp dette vedtaket er i gang. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
To veier mot mer samordning?
Dermed utvikler det seg to parallelle spor for mer samordning. Kommunene skal på den ene siden kunne koble seg på flere nasjonale fellesavtaler. På den andre siden utreder regjeringen hvordan kommunene selv i større grad kan gå sammen om egne anskaffelser. Det reiser spørsmål om hvordan de to modellene skal utfylle hverandre, og hvilke innkjøp som egner seg best for henholdsvis nasjonal og kommunal samordning.
Foreløpig er det ikke klart hvordan dette skal ses i sammenheng, eller hvilke tjenester og teknologiske løsninger regjeringen mener har størst potensial for mer samarbeid mellom kommunene.
