Ikke fornøyd med regjeringens virkemidler – etterlyser nye grep for innovative anskaffelser
Digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen mener kultur ofte står i veien for innovative anskaffelser. Grunde Almeland (V) er enig i diagnosen, men mener regjeringen ikke gjør nok for å endre kulturen.
Grunde Almeland (V) er ikke overbevist av svaret fra digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen om hvordan offentlige anskaffelser kan brukes mer strategisk.
Statsråden peker både på eksisterende virkemidler og på kultur som en barriere for mer innovasjon. Almeland mener regjeringen må gå langt mer konkret til verks.
Almeland: – Åpenbart ikke
På spørsmål fra Anbud365 om virkemidlene statsråden viser til er tilstrekkelige, er Almeland tydelig:
– Åpenbart ikke. Statsråden ramser bare opp tiltakene som allerede er der, og som ikke bidrar tilstrekkelig. Det er fint å vise til regjeringens digitaliseringsstrategi, men den er åpenbart lagt i skuffen. Ingen av de konkrete tiltakene der er fulgt opp, og det er heller ikke noe som tyder på at det kommer midler i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Vi vet også av erfaring at budsjettforhandlinger på rødgrønn side uten unntak fører til mindre innovasjonstiltak, ikke mer, uttaler Almeland
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 er foreløpig ikke offentliggjort. Det legges frem 7. oktober. Almelands vurdering av hva budsjettet vil inneholde kommer dermed før regjeringens forslag foreligger.
Statsråden: Mange innkjøpere velger de tryggeste løsningene
Bakgrunnen er det skriftlige spørsmålet Almeland stilte om hvordan offentlig sektor kan bruke anskaffelser mer strategisk, og hvordan samarbeidet og oppgavefordelingen mellom offentlig og privat sektor kan styrkes.
I svaret viser Micaelsen blant annet til DFØ, Leverandørutviklingsprogrammet (LUP), regjeringens digitaliseringsstrategi og det nye anskaffelsesregelverket som virkemidler for å få til flere innovative anskaffelser. Men statsråden peker også på en utfordring som ikke først og fremst handler om regelverket eller hvilke verktøy oppdragsgiverne har tilgjengelig.
– Barrierene for innovative anskaffelser handler ofte om kultur, hvor mange offentlige innkjøpere heller velger de tryggeste løsningene fremfor å utfordre markedet, skriver Micaelsen i sitt svar til Almeland.
Han viser samtidig til at det nye anskaffelsesregelverket som trådte i kraft 1. juli har fått en bestemmelse som synliggjør oppdragsgivernes muligheter til å fremme innovasjon gjennom anskaffelsene.
Står fast ved innovasjonstest og StartOff
Da Anbud365 tidligere i høst intervjuet Almeland, pekte han på fire grep han ønsket fra den nye statsråden: en innovasjonstest før anskaffelser lyses ut, gjeninnføring av StartOff, et enklere og mer moderne regelverk, samt bedre muligheter for små og nystartede bedrifter til å delta i offentlige anbud.
Innovasjonstesten skulle innebære at oppdragsgiver, før utlysning, vurderer om anskaffelsen faktisk åpner for nye løsninger.
På spørsmål om han fortsatt står fast ved innovasjonstesten og gjeninnføring av StartOff, svarer Almeland:
– Ja. Det rare med historien med StartOff-ordningen er at den fungerte veldig bra. Det mente DFØ, Digdir og LUP og det mente brukerne, både kunder og leverandører. Det var ingen som mente at ordningen ikke bidro til mer innovasjon. Regjeringens begrunnelse for å avskaffe ordningen var verken begrunnet politisk eller i manglende resultater, men med én setning "Regjeringa har vedtatt å avvikle Startoff-programmet for å prioritere andre satsingar". Andre satsinger på dette området har vi sett fint lite til verken i 2024, 2025 eller 2026, fastholder Almeland.
Skulle åpne døren for oppstartsbedrifter
StartOff skulle koble behov og utfordringer i offentlige virksomheter med oppstartsmarkedet. Offentlige oppdragsgivere fikk blant annet bistand med behovsavklaring, anskaffelsesjuss og kontakt med oppstartsbedrifter.
I statsbudsjettet for 2024 besluttet regjeringen å avvikle programmet. I løpet av StartOffs levetid ble 21 prosjekter gjennomført for statlige og kommunale virksomheter. Selv om selve programmet er avsluttet, er metodikken fortsatt tilgjengelig på direktoratets nettside, anskaffelser.no.
Vil beskrive behovet – ikke løsningen
Micaelsen peker samtidig på flere virkemidler som allerede er i bruk. Han viser blant annet til DFØs arbeid for å få offentlige virksomheter til å beskrive behov og ønskede resultater fremfor detaljerte løsninger. Hensikten er å gi leverandørene større rom til å tilby nye og mer effektive måter å løse oppgavene på.
Statsråden trekker også frem tidlig markedsdialog. Gjennom kontakt med leverandørmarkedet før konkurransen kan oppdragsgiver kartlegge hvilke løsninger som allerede finnes, og hvilke som kan utvikles.
DFØ tilbyr i tillegg metodeverk, maler, kurs og rådgivning om blant annet innovative anskaffelser, funksjons- og ytelseskrav, konkurransepreget dialog og innovasjonspartnerskap.
Micaelsen viser også til LUP og regjeringens digitaliseringsstrategi, der økt bruk av innovative anskaffelser innen digitalisering og kunstig intelligens i offentlig sektor er prioritert.
Enige om problemet – uenige om virkemidlene
På ett sentralt punkt er Almeland og Micaelsen enige: Kultur kan være en barriere for innovative anskaffelser. Men der statsråden viser til eksisterende virkemidler, mener Almeland at det kreves tydeligere politiske grep for å påvirke kulturen.
– Det er helt åpenbart. Men en kultur skapes ikke av seg selv. Den må stimuleres og utvikles blant annet gjennom politiske signaler, virkemidler og tiltak. Svaret fra statsråden er ikke et bidrag i så måte, konstaterer Almeland.
