Byttet under­entreprenører – slapp å bli avvist

Infrakraft klarte ikke å stanse en kontrakt på rundt 700 millioner kroner til Baneservice. Oslo tingrett mener at Oslo kommune ikke har brutt anskaffelsesreglene.

Saken gjelder K3A-entreprisen på Fornebubanen. Den omfatter blant annet T-banespor, høy- og lavspenningsanlegg, kommunikasjon og radio i tunnelen mellom Majorstuen og Fornebu. Kontraktsverdien er anslått til 700–800 millioner kroner.

Baneservice og Infrakraft var de eneste to av seks søkere som ble kvalifisert. Baneservice vant konkurransen med et tilbud på 670,7 millioner kroner, mot Infrakrafts 751,3 millioner. Baneservice ble også vurdert som best på kvalitet.

Mente konkurrenten skulle vært avvist

Infrakraft mente at Baneservice ikke oppfylte kvalifikasjonskravet om erfaring med radioanlegg.

Baneservice støttet seg på datterselskapet Railcom. En sentral referanse gjaldt installasjon av strålekabel for 4G i T-banetunneler i Oslo. I dokumentene var prosjektet oppgitt til 2013/14, mens konkurransen krevde oversikt over relevante arbeider fra de siste ti årene.

Etter at Infrakraft klaget, kontaktet kommunen referansepersonen. Han bekreftet skriftlig at Railcom hadde deltatt sporadisk helt frem til prosjektet ble ferdig i 2016.

Det kunne kommunen legge vekt på, mener tingretten. Konkurransegrunnlaget ba om kontaktinformasjon til kundenes prosjektledere. Dermed måtte leverandørene være forberedt på at kommunen kunne kontakte dem for å få mer informasjon.

Retten mener også at det ikke spiller noen rolle at kommunen først hentet inn opplysningene etter at kvalifikasjonsvurderingen var gjort, så lenge innhentingen lå innenfor en rimelig tolkning av dokumentasjonskravet.

«Eksemplene» ble minstekrav

På ett viktig punkt var tingretten likevel uenig med Oslo kommune.

Under kravet om erfaring med radioanlegg sto det flere underpunkter om blant annet strålekabler, aktive DAS-anlegg, fiber og håndtering av signalforstyrrelser.

Kommunens kontraktsrådgiver forklarte i retten at disse punktene var ment som eksempler og veiledning til entreprenørene. Tingretten var ikke enig i at leverandørene kunne forstå dem slik.

Ordlyden sa blant annet «og», ikke «eller», og inneholdt ingen formulering som «eksempelvis». Derfor fremsto punktene som minstekrav, mener retten. Hvis kommunen bare mente å gi veiledning, «burde dette ha fremkommet på en tydeligere måte», heter det i kjennelsen.

Det hjalp likevel ikke Infrakraft. Retten kom, under noe tvil, til at Railcoms referanse faktisk dokumenterte erfaring fra alle områdene som var krevd.

Andre skulle gjøre radiojobben

Infrakraft hadde også et annet argument: Baneservice brukte Railcoms kompetanse for å bli kvalifisert, men i det reviderte tilbudet skulle andre underentreprenører utføre radioarbeidene.

Baneservice oppga at radioleveransen skulle gjennomføres av Aventi, Northcom og OneCo Networks. Samtidig skulle hele prosjektet gjennomføres i samarbeid med Railcom, og underentreprenørene skulle være tett integrert med Baneservice og Railcom.

Tingretten peker på at handlingsrommet for å bytte underentreprenører mellom kvalifisering og tilbud kan være «nokså snevert». Likevel var Railcom fortsatt tungt inne i prosjektet.

Dermed var kompetansen som Baneservice hadde støttet seg på, fortsatt tilgjengelig. At Railcom ikke selv skulle utføre radioarbeidene, var ikke avgjørende så lenge selskapet var tilgjengelig for faglig styring av arbeidet, mener retten.

Retten mener heller ikke at endringen var i strid med reglene om ettersending av opplysninger. I en konkurranse med forhandling kan oppdragsgiveren forhandle om alle sider ved tilbudet.

Må betale 140.700 kroner

Dermed fant Oslo tingrett ingen feil ved tildelingen til Baneservice. Begjæringen om midlertidig forføyning ble ikke tatt til følge.

Infrakraft må betale Oslo kommunes sakskostnader på 140.700 kroner.