Vil stille nye krav til offentlige matinnkjøp

Det offentlige kjøper inn store mengder mat til blant annet sykehus, skoler, kantiner og andre institusjoner. Likevel finnes det ingen samlet oversikt over hvor mye mat og måltidstjenester det offentlige kjøper.

I dag stiller ikke anskaffelsesregelverket krav om at matutvalget skal være i tråd med de nasjonale kostrådene.

Helsedirektoratet har laget en veileder for ernæringshensyn i offentlige anskaffelser. Men den er lite kjent og lite brukt, ifølge Matsystemutvalget.

Vil gjøre veilederen obligatorisk

Bent Høie har ledet utvalget. Det foreslår at alle som serverer mat i statlige institusjoner, skal følge veilederen. Staten bør også inngå en avtale med KS for å få kommunene til å følge de samme rådene.

Utvalget vil dessuten utrede hvilket regelverk som egner seg best til å stille slike krav.

Samtidig foreslår utvalget systemer som gjør det mulig å kontrollere om maten som serveres, følger kostrådene.

To typer innkjøp

Utvalget peker på at det offentlige i hovedsak kjøper mat på to måter. Noen kjøper ferdige måltidstjenester. Andre kjøper råvarer gjennom rammeavtaler og lager maten selv.

Ved kjøp av måltidstjenester kan oppdragsgiveren stille krav direkte til maten som serveres. Ved kjøp av råvarer avhenger resultatet også av hva kjøkkenpersonalet bestiller og tilbereder.

Matsystemutvalget mener derfor at kravene i anbudene må følges opp med interne rutiner.

Vanskelig for små leverandører

Utredningen peker også på at små og lokale leverandører kan ha problemer med å nå frem i offentlige anbud.

For kommunene kan flere leverandører og avtaler kreve mer arbeid. Samtidig kan små leverandører ha problemer med å oppfylle spesifikke kvalitetskrav.

Utvalget mener at offentlige virksomheter bør utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket bedre. Det viser blant annet til muligheten for å ta hensyn til forsyningssikkerhet og til målene om mer økologisk og lokalprodusert mat i offentlige innkjøp.