Fra 10.000 til 60.000 -slik påvirker sommertrykket anskaffelsene
Når sommerbefolkningen nærmer seg seks ganger antallet fastboende, holder det ikke å dimensjonere vann, avløp og renovasjon etter en vanlig hverdag. I Kragerø må investeringer og anskaffelser planlegges for de ukene belastningen er aller størst.
De fleste sommergjester skrur på vannkranen, kaster søppelposen og forventer at avløpet fungerer. I Kragerø ligger det omfattende planlegging, store investeringer og kontinuerlig beredskap bak disse tilsynelatende enkle tjenestene.
Kapasitet for noen ekstra uker
Kragerø kommune har om lag 10.000 innbyggere. Om sommeren kan antallet mennesker øke til nærmere 60.000. Det gjør Kragerø til et godt eksempel på en utfordring mange sommerhytte-kommuner kjenner: infrastruktur som store deler av året kan ha god kapasitet, må være dimensjonert for noen få uker med svært høy belastning.
– Det de fleste sommergjestene nok tar mest for gitt er at rent vann kommer ut av kranen, at avløpet fungerer som det skal, og at avfallet blir hentet og håndtert uten problemer. Dette er tjenester som sjelden er synlige, men som krever omfattende planlegging, store investeringer og kontinuerlig beredskap fra kommunens side, uttaler Ernst Kalseth, virksomhetsleder for vann, avløp og renovasjon i Kragerø kommune.
Må planlegge for toppen
For Kragerø er det særlig anskaffelser og investeringer knyttet til vannforsyning, avløpshåndtering og renovasjon som påvirkes av sesongvariasjonene. Kalseth peker på at både infrastruktur, utstyr og tjenestekapasitet må kunne håndtere en belastning som i sommermånedene er mange ganger høyere enn resten av året.
Kommunens egen hovedplan for vann og avløp understreker det samme prinsippet: belastningen er størst i juli, og kapasiteten må vurderes ut fra periodene hvor belastningen faktisk er høyest.
Sommeren 2026 har gitt et konkret eksempel. Kragerø innførte vanningsforbud med spreder og vanningsanlegg i juli. Kommunen viste blant annet til begrensninger i hvor høy produksjon vannverkene kan opprettholde over tid og behovet for å sikre tilstrekkelige vannreserver til blant annet brannslukking. For Kalseth er læringspunktet tydelig:
– Vår erfaring er at kapasiteten må planlegges ut fra faktisk toppbelastning, ikke bare antall fastboende innbyggere. Oppdaterte hovedplaner, langsiktig investeringsstyring, skalerbare løsninger og god driftsberedskap er avgjørende, forklarer han.
Store investeringer underveis
Kragerøs viktigste investeringer fremover er nytt sentralrenseanlegg, nytt vannverk og en ny sentrumsnær gjenvinningsstasjon. Kommunen beskriver selv det nye sentralrenseanlegget som en av sine største miljøinvesteringer noensinne. Planen er å erstatte fem eksisterende renseanlegg med ett nytt sentralanlegg, dimensjonert for rundt 30.000 personekvivalenter. Kalseth peker på at nytt sentralrenseanlegg og vannverk er prioritert gjennom Hovedplan vann og avløp 2021–2031.
– Tiltakene skal sikre etterlevelse av framtidige rensekrav, styrke reservevannforsyningen og gi tilstrekkelig kapasitet i perioder med høy belastning, forteller han.
Avfallsplanen for 2025–2035 omfatter samtidig etablering av en ny sentrumsnær gjenvinningsstasjon for å håndtere økte avfallsmengder og forbedre tilbudet til både fastboende og besøkende.
Kapasitet koster -også når den ikke brukes
Utfordringen for en sommerhytte-kommune er at kapasiteten som trengs noen hektiske sommeruker, ikke nødvendigvis trengs resten av året. Det kan få infrastrukturen til å fremstå som overdimensjonert deler av året, men Kalseth mener det blir feil målestokk:
– Anlegg kan fremstå som overdimensjonerte i deler av året, men kapasiteten er nødvendig for å ivareta miljøkrav, forsyningssikkerhet og tjenestekvalitet når belastningen er på sitt høyeste, uttaler han.
For vann og avløp er finansieringen dessuten annerledes enn for mange andre kommunale investeringer. Tjenestene finansieres etter selvkostprinsippet. Investeringene belaster derfor ikke kommunens frie inntekter direkte, men får betydning for gebyrene innbyggerne betaler.
Kommunen prioriterer investeringene gjennom vedtatte planer, med vekt på blant annet myndighetskrav, forsyningssikkerhet, kapasitet, tilstanden på anleggene og langsiktig kostnadseffektivitet.
Sommeren bekrefter behovet
Årets sommersesong har ifølge kommunen ikke snudd planene på hodet. Den har snarere bekreftet behovet for investeringene som allerede ligger foran Kragerø.
– Sommeren har bekreftet viktigheten av å investere i robust og framtidsrettet infrastruktur. Erfaringene over tid bekrefter hvor viktig det er å dimensjonere nye anlegg for store døgn- og sesongvariasjoner, utdyper Kalseth.
Når befolkningen går fra rundt 10.000 til nærmere 60.000, handler det ikke bare om maksimal kapasitet. Kommunen peker også på behovet for reservekapasitet, fleksibilitet og god overvåking av vannforbruk og belastning.
Slik kunnskap blir igjen et viktig grunnlag når fremtidige investeringer og anskaffelser skal planlegges.
Før sommergjestene kommer
For sommergjesten blir kommunens innsats kanskje først synlig den dagen noe ikke fungerer. For kommunen begynner arbeidet lenge før juli.
– For en kommune som Kragerø, der befolkningen i sommermånedene øker fra om lag 10.000 til nærmere 60.000 personer, må hele infrastrukturen dimensjoneres for toppbelastningen. Mye av arbeidet skjer derfor i kulissene lenge før sommergjestene ankommer, forklarer Kalseth.
Det er også Kragerøs kanskje tydeligste erfaring til andre kommuner:
Planlegg ikke bare for hvor mange som bor i kommunen. Planlegg for hvor mange som faktisk skal bruke tjenestene når belastningen er størst, oppsummerer Kalseth.
Reisen fortsetter: i neste artikkel går turen videre til Færder kommune. Der stopper ikke sommertrykket ved vann, avløp og renovasjon – også hjemmetjenesten og andre helse- og omsorgstjenester må ha kapasitet når sommerbefolkningen øker.