Sommertrykket treffer bredt – også hjemmetjenesten må øke kapasiteten
Renovasjon, vann og avløp, parkering og friluftsområder er blant tjenestene som får merke sommertrykket i Færder. Men sesongvariasjonene stopper ikke der. Når hytteeierne flytter inn for sommeren, øker også behovet for helse- og omsorgstjenester.
Når sommergjestene kommer til Færder, øker aktiviteten kraftig i en kommune som til vanlig har om lag 27.000 fastboende. Det merkes på mange av de områdene man kanskje først forbinder med en travel sommerkommune: mer avfall, større belastning på vann og avløp, flere biler, fulle parkeringsplasser og stor aktivitet i populære friluftsområder. Men sommertrykket følger også hytteeierne helt inn i kommunens helse- og omsorgstjenester.
Sommeren merkes i hjemmetjenesten
Flere hytteeiere oppholder seg over lengre tid i kommunen og kan ha behov for kommunale tjenester mens de er der. Det innebærer blant annet økt bemanning i hjemmetjenesten og behov for ekstra kapasitet andre steder i helse- og omsorgssektoren, eksempelvis på legevakten.
– Sesongvariasjonen påvirker både hvordan vi planlegger tjenestene og hvilke anskaffelser vi gjennomfører. Færder kommune er opptatt av å inngå avtaler og etablere løsninger som gir tilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet, forteller kommunikasjonssjef i Færder kommune, Helen Kristina Wedberg.
Dermed handler sommerberedskapen ikke bare om å dimensjonere teknisk infrastruktur. Kommunen må også ha tjenester og avtaler som kan håndtere at behovet endrer seg betydelig gjennom året.
Ikke én investering som løser sommertrykket
På spørsmål om hvilken investering eller anskaffelse som har vært viktigst for å ruste Færder for sommeren, peker ikke kommunen på ett enkelt prosjekt. Det er summen av langsiktige investeringer og tiltak som skal gjøre kommunen i stand til å håndtere høysesongen.
– Det er vanskelig å peke på én enkelt anskaffelse. Det viktigste er det langsiktige arbeidet med å bygge kapasitet i den grunnleggende infrastrukturen, uttaler Wedberg.
Investeringer i vann- og avløpssystemet er sentrale. I tillegg trekker kommunen frem forbedringer av parkeringsløsninger, trafikksikkerhet og tilrettelegging i populære friluftsområder. Også helse- og omsorgstjenestene må utvikles slik at de kan møte perioder med vesentlig større etterspørsel.
Kritisk infrastruktur blir viktig
De kommende årene vil kritisk infrastruktur fortsatt stå høyt på investeringslisten. Klimaendringer, beredskap og forventninger til kommunale tjenester gjør at Færder blant annet vil prioritere videre utvikling av vann- og avløpssystemene.
Men kommunen peker også på et mindre fysisk investeringsområde som blir stadig viktigere: digitalisering, kommunikasjon og informasjon.
Det handler blant annet om hvordan kommunen planlegger og leverer tjenester til tre forskjellige grupper – fastboende, hytteeiere og andre besøkende.
Sommeren skal evalueres
Erfaringene fra årets sommersesong skal nå gjennomgås. Kommunen vil blant annet evaluere parkering, renovasjon, drift av friluftsområder, helse- og omsorgstjenester og informasjon til innbyggere og besøkende.
Slik kan erfaringene fra periodene med størst belastning tas med når fremtidige tjenester, investeringer og anskaffelser skal planlegges.
Kapasiteten må finnes når den trengs
Færders erfaring illustrerer samtidig et dilemma vi også har møtt andre steder på reisen gjennom Sommer-Norge: Kommunen må kunne håndtere langt større aktivitet i noen deler av året, uten å bygge opp løsninger som blir unødvendig kostbare resten av året.
Det er også dette Wedberg trekker frem når hun blir spurt om hva andre kommuner med mange fritidsboliger kan lære av Færder:
– Kommuner med mange fritidsboliger må dimensjonere infrastruktur og tjenester for perioder med svært høy aktivitet. Det gjelder ikke bare tekniske tjenester, men også helse- og omsorgstjenester, beredskap og annen kommunal service. Samtidig må investeringene være økonomisk bærekraftige resten av året, avslutter hun.
Reisen fortsetter: Fra Færder setter vi kursen over fjorden mot Frogn kommune og Drøbak, der sommergjestene har satt sitt preg på kommunen helt siden Drøbak ble badeby på 1800-tallet.