En kvinne og en mann står foran en skjerm med abstrakte linjer og fargeflater.
Partner Torje Sunde og advokatfullmektig Martine M. Wold fra Wikborg Rein

Sju EU-dommer fra 2026 norske innkjøpere bør få med seg

Fra detaljerte kravspesifikasjoner til høyere lønn som konkurransefortrinn. Sju dommer fra EU-domstolen i 2026 belyser handlingsrommet for offentlige innkjøpere og gir flere praktiske avklaringer.

Teksten er levert av Wikborg Rein og bygger på advokatfirmaets gjennomgang av EU-domstolens avgjørelser under et frokostseminar i Oslo. Redaksjonelt tilrettelagt av Anbud365.

DU KAN SE OPPTAK AV WEBINARET HER

Partner Torje Sunde og advokatfullmektig Martine M. Wold fra Wikborg Rein gikk under frokostseminaret gjennom sju sentrale avgjørelser fra EU-domstolen i 2026 og hvilken betydning disse kan ha for norske oppdragsgivere og leverandører.

Det norske anskaffelsesregelverket bygger i stor grad på EU-direktiver. EU-domstolens avgjørelser i forbindelse med anbudskonkurranser i andre europeiske land kan derfor gi norske oppdragsgivere veiledning om hvordan de bør håndtere lignende saker.

Hvor presis kan oppdragsgiveren være?

I den rumenske saken Sof Medica (C-568/24) etterspurte et rumensk sykehus en mobil, modulbasert kirurgirobot med minst fire armer som kunne arbeide uavhengig av hverandre. En leverandør av en annen type robot som fungerte som én enhet, klaget og hevdet at kravet favoriserte en konkurrent.

EU-domstolen presiserte i denne saken at tekniske krav som utgangspunkt ikke kan vise til en bestemt type, opprinnelse eller produksjon dersom dette medfører at bestemte leverandører favoriseres. Det finnes likevel to unntak. En slik henvisning er tillatt i de tilfeller hvor det som skal anskaffes ikke kan beskrives på en tilstrekkelig presis måte. Henvisningen må i så fall ledsages av «eller tilsvarende». Videre vil det være tillatt dersom en slik henvisning er nødvendig ut fra kontraktens gjenstand. Henvisningen trenger da heller ikke ledsages av tillegget «eller tilsvarende».

Sunde illustrerte poenget med et eksempel:

– Hvis jeg skal lease en bil, kan jeg ikke kreve å få en Ford av en bestemt modell, sa han.

Dommen viser at det er ganske strenge krav før en oppdragsgiver kan unnlate å legge til «eller tilsvarende». Dommen fungerer derfor som en påminnelse om at oppdragsgivere ikke fritt kan utforme tekniske krav etter egne preferanser, og at krav som i praksis peker mot bestemte produkter, må kunne begrunnes objektivt ut fra det som skal anskaffes. Oppdragsgivere behøver ikke offentliggjøre begrunnelsen for hvert tekniske krav. De må likevel kunne forklare valgene sine hvis de blir utfordret.

Når teller datterselskap med?

To dommer om avfallskontrakter illustrerer at konserntilknytning får ulik betydning avhengig av hvilken regel som skal anvendes.

I LIPOR (C-812/24) ønsket en leverandør i en portugisisk konkurranse å støtte seg på et heleid datterselskap. Selv om selskapet inngikk i samme konsern, var datterselskapet en egen juridisk enhet og dermed «en annen virksomhet» som leverandøren støttet seg på. Oppdragsgiveren måtte derfor kontrollere datterselskapets kvalifikasjoner og om det forelå avvisningsgrunner.

Manglende ESPD-skjema kunne ettersendes, så lenge det opprinnelige tilbudet gjorde klart at leverandøren støttet seg på datterselskapet. Ingenting i dommen tydet på at den norske praksisen om at heleide datterselskaper ikke trenger å legge frem forpliktelseserklæring, ikke kan opprettholdes.

I AVR-Afvalverwerking (C-692/23) måtte konsernet derimot ses under ett. Spørsmålet var hvordan man beregner om et offentlig kontrollert selskap utfører mer enn 80 prosent av sin aktivitet for oppdragsgiverne som kontrollerer det. Dette aktivitetskravet er ett av vilkårene for å kunne tildele kontrakt direkte i egenregi.

Når selskapet er morselskap i et konsern, kan vurderingen ikke begrenses til morselskapets egen aktivitet. Også datterselskapenes kommersielle omsetning skal telle med. For norske kommuner som tildeler vann- eller avfallskontrakter direkte til selskaper de kontrollerer, kan konserntallene dermed bli avgjørende for om aktivitetskravet er oppfylt.

Fra Uffizi-galleriet til en østerriksk skole

Martine M. Wold gjennomgikk fire andre dommer, hver med en praktisk problemstilling for oppdragsgivere.

Martine M. Wold, advokatfullmektig i Wikborg Rein

Når gjelder EUs sanksjonsregelverk for Russland?

I Opera Laboratori Fiorentini (C-313/24) var to av tre styremedlemmer i et italiensk selskap som vant en anbudskonkurranse om kafeteria- og cateringtjenester ved Uffizi-galleriet, russiske statsborgere. I tillegg var én av disse styreleder og administrerende direktør i selskapet, og eneste administrator i morselskapet.

Nasjonaliteten til styremedlemmene var ikke nok til å utløse forbudet i EU-forordning 833/2014 artikkel 5k nr. 1 bokstav c, som forbyr tildeling av offentlige kontrakter til rettssubjekter som handler på vegne av, eller etter instruksjon fra russiske statsborgere eller russisk-registrerte selskaper. Oppdragsgiveren måtte undersøke hvem som faktisk kontrollerte selskapet, og om det var en sannsynlig risiko for at kontraktsmidlene ville bli omdirigert til russisk økonomi.

Når er det for sent å endre en kontrakt?

I Strominator Elektro (C-820/24) hadde en entreprenør fullført arbeidet på en østerriksk skole og sendt sluttfaktura. Før fakturaen var betalt, avtalte partene at leverandøren skulle gjøre andre arbeider et annet sted i bygningen.

Entreprenøren hadde imidlertid allerede oppfylt sine forpliktelser. Det var leverandørens ytelser etter kontrakten som ble ansett avgjørende for om kontrakten fortsatt kunne anses å være «under gjennomføring». At betalingen gjenstod, holdt ikke kontrakten åpen for endringer.

Kan oppdragsgiveren gi poeng for høyere lønn?

I AESTE (C-210/24) fikk en spansk oppdragsgiver gi poeng til tilbydere som betalte hjemmehjelpspersonell en høyere timelønn enn nivået i gjeldende tariffavtale i den aktuelle sektoren.

Tildelingskriteriet ble vurdert å ha tilstrekkelig tilknytning til kontraktens gjenstand all den tid bedre lønn kunne bidra til å holde på ansatte og gi brukerne større kontinuitet i tjenesten.

Oppdragsgiveren måtte forklare sammenhengen mellom høyere lønn og kvaliteten på den konkrete tjenesten, vurdere effekten kriteriet hadde på konkurransen og kontrollere at de ansatte faktisk fikk den lønnen leverandørene tilbød under tildelingskriteriet.

Kan den opprinnelige initiativtakeren til en konsesjonskontrakt matche det vinnende tilbudet?

I Urban Vision (C-810/24) foreslo en aktør et prosjekt om drift av offentlige toaletter mot bruk av reklameflatene på toalettene.

Milano kommune gjennomførte derfor, på bakgrunn av initiativet, en konkurranse om drift av offentlige toaletter. Italiensk lov ga selskapet som først foreslo prosjektet rett til å matche det vinnende tilbudet og overta kontrakten.

Domstolen slo fast at å gi én tilbyder sjansen til å endre tilbudet etter å ha sett vinnerens vilkår, brøt med likebehandlingsprinsippet – selv om ordningen var kjent på forhånd.

Hva kan vi forvente i 2027?

Under seminaret ble det også sett frem mot avgjørelser som forventes fra EU-domstolen i 2027. Blant spørsmålene som kan bli nærmere avklart, er krav til tilknytning til kontraktens gjenstand og problemstillinger knyttet til konsernforhold i avfallsbransjen.

Powered by Labrador CMS