Vil ha mer beredskap i offentlige anskaffelser – men kan ikke kreve norske leverandører
Kan offentlige oppdragsgivere prioritere norske leverandører for å styrke beredskapen? Spørsmålet har aktualisert seg etter en stor matanskaffelse til Forsvaret. Nå peker forsvarsminister Tore Onshuus Sandvik på flere muligheter innenfor anskaffelsesregelverket. Fra oppdeling av kontrakter, til krav om responstid og forsyningssikkerhet.
Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) har stilt spørsmål ved hvorfor regjeringen ikke krever norsk mat og norske leverandører i Forsvarets matanskaffelser. Bakgrunnen er en anbudskonkurranse om mat til Forsvaret som ifølge Nationen har en verdi på rundt to milliarder kroner, uten at det stilles krav om norsk mat eller norske leverandører.
Pollestad viser til at Stortinget fra 1. juli i år tok inn sikkerhet og beredskap som et eget hensyn i anskaffelsesloven. Han mener Forsvarets anskaffelser i liten grad gjenspeiler den nye sikkerhetspolitiske situasjonen.
Han trekker også frem den nylig fremlagte NOU-en «Matsystemet mot 2050», der matberedskap er et sentralt tema. Utvalget konkluderer blant annet med at det norske matsystemet ikke er godt nok rustet for store kriser og krig.
I sitt skriftlige svar 17. november understreker forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) at regjeringen ønsker å styrke beredskapen og samtidig legge bedre til rette for lokale innkjøp fra små og mellomstore bedrifter, men det er ikke ensbetydende med at offentlige oppdragsgivere fritt kan prioritere norske leverandører.
Beredskap gir nye muligheter – ikke frikort
Forsvarsministeren viser til at Forsvaret må følge EØS-reglene om ikke-diskriminering. Tilsvarende begrensninger følger også av andre internasjonale avtaler Norge er bundet av. Samtidig peker han på at regelverket gir muligheter til å ivareta både beredskap og forsyningssikkerhet.
Blant virkemidlene han trekker frem, er oppdeling av anskaffelser, bruk av flere leverandører og krav til responstid eller beredskap.
– Her kan aktører med lokal tilstedeværelse ha fortrinn, skriver forsvarsministeren i sitt svar.
Dette innebærer at oppdragsgivere kan innrette konkurransene slik at lokale leverandører får bedre muligheter, uten at leverandørene nødvendigvis må være norske.
Det avgjørende er at kravene har en saklig begrunnelse i anskaffelsens behov og utformes i samsvar med regelverket.
Deler opp kjøttanskaffelsen
Forsvarsministeren viser til en pågående anskaffelse av kjøtt som et konkret eksempel, hvor anskaffelsen er delt inn i to geografiske områder: region nord og sør. Rammeavtalen skal dessuten være ikke-eksklusiv. Det innebærer ifølge statsråden at kontraktene åpner for mindre lokale avtaler innenfor samme avtaleområde, der det anses hensiktsmessig.
Det er også lagt vekt på at leverandøren skal tilrettelegge for leveranser av kortreist mat. Samlet mener statsråden at dette legger bedre til rette for avtaler med lokale leverandører.
Anbud365 har tidligere omtalt Forsvarets arbeid med å gi små og lokale leverandører større muligheter. I august opplyste forsvarsministeren at Forsvarsmateriell arbeidet med å dele opp anskaffelser for å gjøre dem mer tilgjengelige for regionale leverandører. I det nye svaret konkretiserer han dermed hvordan slike hensyn er ivaretatt i en pågående konkurranse.
Ny bestemmelse om sikkerhet og beredskap
Fra 1. juli 2026 fikk sikkerhet og beredskap en tydeligere plass i anskaffelsesloven. Den nye § 5d åpner for at offentlige oppdragsgivere kan stille krav og kriterier for å ivareta slike hensyn gjennom hele anskaffelsesprosessen.
DFØ understreker at bestemmelsen tydeliggjør et handlingsrom som allerede eksisterer. Det kan blant annet benyttes til å stille krav om leveringssikkerhet, beredskapslagre og håndtering av avbrudd i forsyningskjeden.
Samtidig må kravene være i tråd med anskaffelsesregelverket og kan ikke brukes til å favorisere norske leverandører i strid med EØS-reglene.
Ikke bare et spørsmål for Forsvaret
Selv om debatten nå dreier seg om matforsyningen til Forsvaret, er problemstillingen relevant for langt flere offentlige oppdragsgivere. Kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter kjøper inn varer og tjenester som kan være avgjørende for samfunnets evne til å håndtere kriser. Dette gjelder blant annet matforsyning, helseberedskap, IKT-tjenester og kritisk infrastruktur.
DFØ fremhever at små og mellomstore bedrifter kan spille en viktig rolle i lokal og regional beredskap. Ved å dele opp kontrakter og unngå unødvendig strenge kvalifikasjonskrav kan oppdragsgivere legge bedre til rette for at disse leverandørene deltar i konkurransene. Samtidig må eventuelle krav til eksempelvis responstid og lokal tilstedeværelse kunne begrunnes i et reelt beredskapsbehov.
Det sentrale spørsmålet for innkjøperne blir dermed ikke nødvendigvis hvor leverandøren kommer fra, men hvordan anskaffelsen kan organiseres for å sikre leveranser også når ordinære forsyningslinjer blir utfordret.
Vil følge utviklingen
Forsvarsministeren opplyser at forsvarsetatene gjennom tildelingsbrevene er bedt om å gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å delta i drifts- og investeringsanskaffelser. Han understreker samtidig at beredskap for å sikre leveranser til Forsvaret i krise og krig er sentralt i etatenes oppdrag.
Sandvik vil fortsette å følge arbeidet med å få flere lokale og regionale leverandører inn i Forsvarets anskaffelser.
-Jeg følger opp arbeidet med å sørge for flere lokale og regionale leverandører tett. Ved behov vil vi se på flere tiltak, skriver han avslutningsvis i sitt skriftlige svar til Pollestad.