Kvinne ved talerstol holder en blå publikasjon i et rom med vindu og gardiner.
Statssekretær Marte Ingul ønsker seg flere anskaffelser der oppdragsgiveren beskriver behovet fremfor én teknisk løsning.

Oppfordrer til å lære av an­skaffelsen til Helse Sør-Øst

De beskrev problemet de ønsket å løse, ikke gamle anskaffelser. – Det er mer av denne typen eksempler vi trenger, sier Marte Ingul.

Publisert

Den avtroppende statssekretæren i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet snakker om Helse Sør-Øst. Da det regionale helseforetaket skulle anskaffe ny teknologi, brukte det dialog og beskrev behovet i stedet for å spesifiere én bestemt teknisk løsning.

– Sykehusene skal kjøpe tale-til-tekst. Helse Sør-Øst gikk ut og anskaffet gjennom dialog, sier Ingul.

Hun trekker frem en av leverandørene som fikk rammeavtale. – Norske sykehusleger etablerte selskapet og vant en del av rammeavtalen. Det er mer av denne typen eksempler vi trenger, mener hun.

Beskrev problemet

Forklaringen på at det gikk så bra, ligger i selve anbudet:

– Helse Sør-Øst har beskrevet problemet de ønsket å løse, ikke bare hva som sto i skapet fra 2013. Når de klarte dette på kunstig intelligens og helsedata, da er det ingen andre som har noen unnskyldning, mener statssekretær Marte Ingul.

Fredag for en uke siden kunne du lese på Anbud365 hvordan Ruter anbefaler det samme: – Si hva du skal gjøre, ikke hvordan du skal gjøre det, sa daglig leder Bernt Reitan Jenssen den gangen.

Utkast til journal

Anskaffelsen til Helse Sør-Øst ble gjennomført som konkurransepreget dialog, og konkurransen var lagt opp i to trinn. Først skulle leverandørene kvalifisere seg. Deretter fulgte dialog før de endelige tilbudene. Målet var å inngå rammeavtale med fire eller fem leverandører.

Teknologien som skulle kjøpes inn, går lenger enn vanlig tale-til-tekst. Den lytter til samtalen mellom pasient og behandler, transkriberer den og lager et strukturert utkast til journalnotat. Behandleren skal kontrollere utkastet før det lagres i journalen.

Strenge sikkerhetskrav

At oppdragsgiveren beskrev behovet fremfor én bestemt teknisk løsning, betydde ikke at konkurransen var kravløs. Leverandørene måtte blant annet forholde seg til strenge krav til informasjonssikkerhet og personvern. De skulle også dokumentere hvordan løsningene oppfyller kravene i EUs KI-forordning til KI-systemer med høy risiko.

Til slutt fikk fire leverandører rammeavtale: Medbric, Omilon, Vidd og Dips. Medbric og Omilon var først ute med å få løsningene inn i Helse Sør-Østs systemer, mens Vidd og Dips følger i neste fase.

Powered by Labrador CMS