Offentlige anskaffelser har gjennom coronakrisens første del fått sin besøkelsestid. Aldri har verdens øyne vært mer rettet mot hva offentlige innkjøpere gjorde og ikke gjorde. En funksjon som ofte oppfattes som «back-office», fikk førstesidene i mediene. Nå er tiden inne til å trekke erfaringer og ta med seg hva man lærte for å skape fremtiden anskaffelsespraksis – klar for å kunne håndtere neste krise. Det fremgår av et internasjonalt ekspertnotat.
Nylig kom det et notat fra The Economist – Intelligence Unit i samarbeid med FNs kontor for prosjekttjenester (UNOPS), «The future of public spending: responses to covid-19». Notatet ser nærmere på coronakrisens betydning for offentlige anskaffelser, mulighetene den gir for å tenke hva og hvordan gjennom på nytt og den fornyede betydning av effektiv og bærekraftig offentlig forbruk.
Coronakrisen har, heter det, avdekket inngrodde utfordringer for offentlige anskaffelser, samtidig som innkjøp for en sjelden gangs skyld preget nyhetsmedienes forsider. Oppmerksomheten var rettet mot myndighetenes intense jakt på leveranser av pustemaskiner, hansker mm. Hvor dyktige myndighetene var på å skaffe seg det de trengte, ble et hett tema. Det var det «gylne øyeblikket».
Læringspunkt
De myndighetene som var raske, var de som fornyet innkjøpspraksisen sin og benyttet gode, åpne data, fremgår det av notatet. Et læringspunkt er derfor å se seg tilbake og finne ut hvor godt man lyktes.
Mangelen på partnerskap mellom kjøper og selger forverret mulighetene for å skaffe seg hva man trengte under pandemien så langt. Det er, ifølge notatet, av vital betydning å komme seg vekk fra den gjensidige mistroen mellom partene for å oppnå bedre planlegging, investeringer og leveranser på begge sider av bordet. Dette vil åpne for en bedre koordinert styring i den neste krisen som kommer.
Utenfor tradisjonelle nettverk
Det at myndighetene måtte se utenfor sine tradisjonelle leverandørnettverk, vil utvilsomt vise seg å være en fordel i fremtiden.
Enten omstillingen av anskaffelsene skjedde før eller under krisen, er det neste skrittet for myndighetene å se ut over krisen og forsikre seg om at de systemene som er på plass i dag, kan benyttes når anskaffelsespraksis på mellomlang eller lang sikt skal utvikles. Man må evaluere hva man gjorde under pandemien, innfase praksis som viste seg effektiv og lære av feil for å bli bedre forberedt for fremtidige kriser.
Prisøkning og balanse
Balanse mellom kjøper og selger endret seg underveis, skiftet fra kjøper til leverandør, og det har ført til at leverandørene har kunnet trekke fordeler av krisen ved å øke sine priser. Notatet forteller om prisøkninger på opptil 2000%. Denne utviklingen har dessuten gjort det vanskeligere for nasjoner med lavt eller middels inntektsnivå å få tilgang til de produktene man har ønskete sammenliknet med rikere land. Dette har bidratt til at myndigheter har sett det nødvendig å oppgradere sin innkjøpspraksis for å kunne reagerer raskere, øke effektiviteten og åpne døren for alternative måter å skaffe seg leveranser på.
Bli den første til å kommentere på "Internasjonale eksperter: Gyllent øyeblikk for oppgradering av anskaffelsespraksis"