Flere bedrifter mener utestengelse fra anbudskonkurranser virker avskrekkende. Konkurransedirektør Mads Magnussen peker samtidig på flere faresignaler offentlige innkjøpere bør være oppmerksomme på.

Flere mener anbudsutestengelse virker avskrekkende

En ny undersøkelse viser at stadig flere bedrifter mener utestengelse fra anbudskonkurranser er et viktig virkemiddel mot konkurranselovbrudd. Konkurransedirektør Mads Magnussen peker samtidig på flere faresignaler offentlige innkjøpere bør kjenne til, og advarer mot én bestemt feil dersom mistanken oppstår.

Publisert

Effektundersøkelsen 2026


79 %
av bedriftene med minst ti ansatte mener utestengelse fra anbudskonkurranser er et ganske eller svært viktig avskrekkende virkemiddel, mot 69 % i 2021.

85 % mener negativ publisitet er et viktig avskrekkende virkemiddel.

79 % mener det samme om overtredelsesgebyr.

39 % oppgir at de i ganske eller meget stor grad har gjennomført konkrete tiltak for å etterleve konkurranseloven, mot 25 prosent i 2021.

1.386 bedriftsledere har besvart undersøkelsen, som er gjennomført av Verian på oppdrag fra Konkurransetilsynet.

Prosenttallene gjelder bedrifter med minst ti ansatte.

Kilde: Konkurransetilsynet,

Nesten åtte av ti bedrifter med minst ti ansatte mener at faren for å bli utestengt fra anbudskonkurranser virker avskrekkende. Det viser en ny undersøkelse fra Konkurransetilsynet. Andelen har økt fra 69 til 79 prosent siden 2021.

Også risikoen for negativ publisitet og overtredelsesgebyr vurderes som mer avskrekkende enn tidligere, men arbeidet mot ulovlig samarbeid handler ikke bare om konsekvensene for leverandørene. Offentlige innkjøpere spiller også en viktig rolle i å forebygge og avdekke konkurransejuks.

Innkjøperne kan oppdage faresignalene

Konkurransedirektør Mads Magnussen fremhever at innkjøpernes kjennskap til markedet gjør dem godt rustet til å oppdage mistenkelige forhold.

– Offentlige innkjøpere har en viktig rolle. De kjenner markedet, leverandørene og tidligere konkurranser, og er derfor ofte blant de som er best posisjonert til å oppdage at noe avviker fra det normale, uttaler han til Anbud365.

Han peker videre på flere forhold som kan gi grunn til mistanke om at leverandører samarbeider ulovlig.

– Under og etter konkurransen bør innkjøperne være oppmerksomme på unormale mønstre. Det kan for eksempel være at de samme leverandørene vinner på omgang, at priser eller prisendringer er uvanlig like, at tilbud inneholder identiske formuleringer, feil eller metadata, eller at en leverandør uventet trekker seg eller konsekvent leverer tilbud som ikke kan vinne, utdyper Magnussen.

Slike forhold betyr ikke nødvendigvis at leverandørene samarbeider ulovlig, men kan være signaler som gir grunn til nærmere undersøkelser.

Konkurransetilsynet har tidligere vist til konkrete eksempler på hvordan mistanke om ulovlig anbudssamarbeid kan oppstå, blant annet under et foredrag på Anbud365-dagen tidligere i høst. Les mer her: Ulovlig samarbeid kan koste samfunnet flere titalls milliarder


Forebygg før konkurransen

Ifølge Magnussen kan innkjøperne også bidra til å redusere risikoen for ulovlig samarbeid gjennom måten konkurransene planlegges og gjennomføres på.

– God forebygging starter allerede når konkurransen utformes. Innkjøperne bør blant annet innrette konkurransen slik at flest mulig leverandører har en reell mulighet til å delta, sier han.

Magnussen forteller videre hvordan Konkurransetilsynet aktivt arbeider med å øke kunnskapen om konkurransereglene.

– Vi har blant annet vært opptatt av å informere offentlige innkjøpere om faresignaler, hvordan risikoen kan reduseres, og hva de bør gjøre hvis de har mistanke om ulovlig anbudssamarbeid, kommenterer han.

Ta vare på dokumentasjonen

Dersom en innkjøper oppdager forhold som kan tyde på ulovlig samarbeid, er Magnussens råd å ta vare på dokumentasjonen og kontakte Konkurransetilsynet.

– Om innkjøpere mener det er noe som skurrer, bør de ta vare på det de har av dokumentasjon og kontakte Konkurransetilsynet. Det er lav terskel for å kontakte Konkurransetilsynet om mistanke.

Samtidig advarer han mot en fremgangsmåte som kan gjøre det vanskeligere å avdekke eventuelle lovbrudd.

– Innkjøperen bør ikke konfrontere leverandørene på en måte som kan varsle dem eller føre til at bevis går tapt, poengterer han.

Konsekvensene virker mer avskrekkende

Undersøkelsen, som er gjennomført av Verian på oppdrag fra Konkurransetilsynet, viser at stadig flere bedrifter vurderer konsekvensene av konkurranselovbrudd som alvorlige. Blant bedrifter med minst ti ansatte mener 85 prosent at negativ publisitet er et viktig avskrekkende virkemiddel, mens 79 prosent mener det samme om overtredelsesgebyr. Magnussen mener økt bevissthet kan være en av forklaringene på utviklingen.

– Undersøkelsen gir ikke et sikkert svar på hvorfor andelen har økt. Vi kan heller ikke gå ut i fra at det er de samme som har svart på denne undersøkelsen som i 2021. Likevel kan en mulig forklaring være at flere bedrifter er blitt mer bevisste på at brudd på konkurranseloven kan få en rekke negative konsekvenser, kommenterer han.

Magnussen utelukker heller ikke at økt oppmerksomhet rundt konkurransereglene kan ha bidratt til utviklingen.

– Mer oppmerksomhet rundt regelverket, konkrete saker og hvordan lovbrudd avdekkes, kan gjøre konsekvensene mer synlige både for leverandører og innkjøpere. Undersøkelsen viser at flere virksomheter kjenner sentrale deler av konkurranseloven godt, og at stadig flere arbeider aktivt med å sikre etterlevelse. Det er en positiv utvikling, utdyper han.

Når kan en leverandør avvises?

Anskaffelsesforskriften § 24-2 tredje ledd bokstav e åpner for at offentlige oppdragsgivere kan avvise leverandører når det foreligger klare holdepunkter for at de har inngått avtaler med hensikt å vri konkurransen.

Dette bør innkjøperne vite:

  • Mistanke er ikke nok. Oppdragsgiveren må ha klare holdepunkter for konkurransevridende samarbeid.

  • Avvisning krever en konkret vurdering. Oppdragsgiveren må kunne dokumentere grunnlaget og vurdere forholdsmessigheten.

  • Avvisning er ikke automatisk. Leverandøren kan ha gjennomført tiltak som viser at virksomheten likevel har nødvendig integritet som kontraktspart, såkalt self-cleaning.

  • Avvisningsperioden kan være inntil tre år. Hvor lenge leverandøren kan avvises, må vurderes konkret.

Reglene ovenfor gjelder anskaffelser omfattet av anskaffelsesforskriftens del III.

Kilde: DFØs veileder til anskaffelsesforskriften

Fortsatt stort forbedringspotensial

Undersøkelsen viser også at flere bedrifter gjennomfører tiltak for å forebygge brudd på konkurranseloven. Blant bedrifter med minst ti ansatte har andelen som i ganske eller meget stor grad har gjennomført konkrete tiltak for å etterleve konkurranseloven, økt fra 25 prosent i 2021 til 39 prosent i 2026.

– Det er positivt at andelen har økt. Det viser at flere virksomheter arbeider systematisk med å forebygge konkurranselovbrudd. Samtidig betyr resultatet at et flertall fortsatt ikke oppgir at de i stor grad har gjennomført konkrete etterlevelsestiltak. Det er derfor fortsatt et tydelig forbedringspotensial, uttaler Magnussen.

Han understreker at omfanget av forebyggende tiltak må tilpasses virksomhetenes størrelse, marked og risiko.

– For leverandører som deltar i anbudskonkurranser, kan relevante tiltak blant annet være opplæring av ansatte, tydelige retningslinjer for kontakt med konkurrenter, vurdering av risiko før samarbeid inngås, og rutiner for å håndtere mistanke om ulovlig samarbeid, oppsummerer konkurransedirektøren.

Les mer om undersøkelsen her

Powered by Labrador CMS