Tre svenske forskere kaster en brannfakkel inn i debatten om det offentliges kjøp av eksterne konsulenttjenester. Bruk av konsulenter kan bidra til å undergrave ansvarsforhold i styringen, heter det blant annet. Kampen om kontraktene kan gjøre at konsulentene leverer enkelt innhentet kunnskap uten grundig analyse, og fordi konsulentene ikke vil risikere å tape fremtidige kontrakter, er de gjerne tilbakeholdne med å dekke det offentliges behov for kritiske røster.
Tre forskere ved Mitt Universitet i Östersund, Marcus Lauri, Tomas Mitander og Malin Rönnblom står bak studien «Consultants, competition and commodification – Goverenment procurement of knowledge». Den dreier seg om svenske myndigheters outsourcing av kunnskapsproduksjonen – dvs. gjennom offentlige anskaffelser legge ut alt fra å produsere offentlig informasjonsmateriell til å evaluere myndighetenes virksomhet.
Kommersielle konsulenter, heter det, fremstår gjerne med en fasade av senior og akademisk kunnskap, men ifølge intervjuene forskerne har gjort, er de uten spesialisert kunnskap. Det rigide mønstret offentlige anskaffelser må følge, står i veien for dialog og strenge tidsrammer øker presset etter raske leveranser til lave kostnader. Det gjør det vanskelig for konsulentene å samle og grundig analysere empirisk materiale selv – intervjuerne sier de ofte tyr til enkle presentasjoner av «fakta» enten levert av oppdragsgiver selv eller samlet på internett.
Undergraver kunnskap
Konkurranseutsettingen i seg selv undergraver kunnskapen man har innomhus og skaper en fremtidig avhengighet av eksterne konsulenter. En av konsekvensene av dette er at eksterne konsulenter blir mektige og nøytrale, likevel «kunnskapsløse» eksperter innlemmet i styring av offentlige tjenester på bekostning av myndighetenes egne ansatte. På en måte blir kunnskap hektet av fra den sammenhengen den egentlig var tenkt å skulle fungere i, skriver forskerne.
Man kan av flere grunner bruke begrepet «konsultokrati», bl.a. fordi praksisen åpner for å plassere ansvaret for politisk implementering på utsiden av myndighetene. Likeledes vanskeliggjør denne typen styring utvikling av kompleks kunnskap og langsiktig og kritisk arbeid for endring.
Behovet for kritiske røster
En annen implikasjon er at konsulenter, på den ene siden, er tilbakeholdne med å bli for kritiske fordi de ikke vil risikere å miste kontrakter i fremtiden. Samtidig trenger oppdragsgiveren former for kritikk for å dokumentere at man er åpen for kunnskap og innsyn utenfra. Kritikken som kommer, blir gjerne mer overfladisk. Prosessen henger sammen med de stadige avbrytelsene som er en del av denne typen kunnskapsproduksjon – gjennom anskaffelser og kontraktprosesser. Tross oppdragsgivers stadige kjøp av kunnskap, forblir den aldri der.
Praksis med å konkurranseutsette kunnskap fra offentlig til private selskaper omskaper kunnskap, ansvarsforhold til det offentlige og arbeidet som kunne bli iverksatt på basis av slik kunnskap.
Man kan dessuten anta at anskaffelser generelt ikke garanterer kvalitet eller fjerne «søppel», men kan, under visse omstendigheter, frembringe det motsatte av hva man håper på og at anskaffelser produserer uvitende individer om følge av tap av kunnskap hos kunde, konsulent og i deres produkt.
Bli den første til å kommentere på "Svensk brannfakkel inn i debatten om anskaffelse av eksterne konsulenter"