DFØ: Veldig lav kon­kurranse om an­skaffelsene

– Anskaffelsesprosesser må bli enklere for alle parter og sikre at markedet fungerer godt. Det er veldig lav konkurranse per i dag, sier Erlend Leinum. Programdirektøren i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) vil ha offentlige virksomheter som samarbeider mer om innkjøpene.

Målet er ikke å spare

På Arendalsuka fikk han backing fra regjeringsapparatet. – DFØ-prosjektet står veldig sentralt. Vi må få mer ut av mindre, sier statssekretær Marte Ingul (Ap) i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Det å spare penger er bare et middel, ikke et mål:

– Det er ikke økonomi og innsparing som er målet. Det er å levere bedre, tryggere og raskere tjenester til folk, sier hun.

Velferdsstatens forsyningslinje

De 835 milliardene som offentlig sektor kjøper inn for hvert år, omtaler hun som «sinnssykt mye penger». – Det er velferdsstatens forsyningslinje. Hver eneste krone skal bli sykehjemsplasser, lærebøker, ambulanser eller trygge IT-systemer. Likevel kan vi få inntrykk av at «anskaffelser, det er administrasjon, det», sier Ingul.

Hun vil ha mer satsing på anskaffelseskulturen:

– Jeg kjenner ingen som fikk lov til å velge valgfaget bestillerkompetanse på skolen. Vi må jobbe enda mer med kulturutvikling, for folk fikk ikke lært dette på skolen. De som allerede er blitt kjempemye bedre, må bli enda flinkere, sier hun.

Samarbeid

Både Ingul og Erlend Leinum ønsker bedre samarbeid. – Det er gratis å snakke sammen med leverandørene. Markedsdialog er et kjempeviktig stikkord, sier statssekretæren.

Leinum konstaterer at det er nettopp på samarbeid at Norge har mest å hente. Da sammenligner han med erfaringene i Danmark, Sverige, Island og Finland.

Mye mindre i felles avtaler

– Vi dekker bare 1,3 prosent av det statlige forbruket gjennom felles avtaler. De andre landene ligger mellom 3 og 14. Sverige har en nasjonal anskaffelsesstrategi. Irland har tatt det opp på politisk nivå med en egen juniorminister med ansvaret for anskaffelser og anbud, forteller han.

– Samordning kan også gi oss bedre vurderinger av leverandørmarkedet. Det gir mulighet til å stille bedre og kanskje mer balanserte krav på flere områder, sier Leinum og nevner sosial bærekraft, lønns- og arbeidsvilkår og sikkerhets- og beredskapsløsninger.

– Jeg tror også at samfunnet kan legge til rette for økt innovasjon ved å etterspørre nye og bedre løsninger i fellesskap enn på egen hånd, og også sikre bedre etterlevelse av regelverket og mer forutsigbarhet for leverandøren. Brukt riktig er ikke dette bare et effektiviseringsverktøy, men også et verktøy for å ta samfunnsansvar, sier Erlend Leinum.