Sjiraff står på en grønn slette med busker og lys himmel i bakgrunnen.
Når oppdragene blir tildelt uten anbud, går det an å nøste videre og finne ut hvordan en vannverkssjef har kjøpt jaktfarmer og egen sjiraff.

Manglende anbud bidro til å avsløre skandale­saken

Vannverkssjefen kjøpte farmer i Sør-Afrika og sin egen sjiraff. Saken er gammel, men den har fremdeles mye å lære andre, mener journalisten som avslørte den.

Publisert

Folk flest vet ikke hvor mye de betaler i vann- og kloakkavgift. Det fikk Anne Hafstad bekreftet med en enkel håndsopprekning på Anbud365-dagen.

Grov korrupsjon

Hafstad er en av journalistene som avslørte vannverksskandalen på Nedre Romerike. Siden de færreste vet hvor mye de skal betale, er dette et område der de som prøver å jukse, kan få det til uten at de som får regningen, reagerer.

– Etter saken fikk befolkningen lavere avgifter i flere år, sier Hafstad.

Aftenposten avslørte saken i 2005. Den daværende vannverkssjefen ble dømt til sju og et halvt års fengsel for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap etter å ha tappet de kommunale vann- og avløpsselskapene på Nedre Romerike for store verdier. Pengene gikk blant annet til eiendommer og jaktfarmer i Sør-Afrika.

Lærepenge i dag

– Saken er død, men jeg tror den har mange prinsipielle sider og kan brukes som en lærepenge for andre. Selv om jeg ikke tror det er så mange som kjøper sjiraffer, sier Anne Hafstad. På de sørafrikanske farmene ga det nemlig status å eie en sjiraff.

Her er varsel­signalene:

Slik oppsummerer Anne Hafstad varselsignalene som gjør det verdt å sjekke nærmere om noe er galt: 

  • Faste husleverandører.

  • Tips og rykter om misligheter.

  • Regler som ikke følges.

  • En lukket organisasjon.

  • Sterkt sentralisert makt.

  • Ledelse som har liten tillit til andre.

  • Lite skriftlighet.

  • Eiere med lite innsyn og kontroll.

  • Tett forhold til leverandører.

  • Private økonomiske interesser eller koblinger til leverandører.

  • Sterke personlige nettverk.

  • Sterke personligheter med stor autoritet.

Det hele begynte med en liten entreprenør. – Han sa at noe er galt med kulturen på Nedre Romerike vannverk og mente at det var en konsulent som fikset oppdrag for Peab, sier Hafstad. Gravejournalisten understreker at kilden har stått frem selv i etterkant; ellers ville hun naturligvis ikke snakket om hvor tipset kom fra.

– Spørsmålet som vi stilte oss, og som alle dere som jobber med anbud også bør stille, er: Er det riktig det han sier? sier hun.

Anbud kan sjekkes

Hafstad trekker frem anbud som en enkel ting å sjekke for å finne ut om noe er galt. – Når vi har identifisert oppdragene, kan vi sjekke om de er konkurranseutsatt som reglene krever. Jeg sier ikke at det at et oppdrag ikke er ute på anbud, er lik korrupsjon, men det er et første tegn på at de ikke følger de spillereglene de bør følge i slike saker, sier hun.

Anne Hafstad forteller hvordan vannverksskandalen på Romerike har noe å lære oss den dag i dag.

På Anbud365-dagen fortalte Hafstad om hvordan Peab hadde fått oppdrag for mer enn 100 millioner kroner uten anbud. Søk i Brønnøysund viste Aftenposten-journalistene hvordan familie og forretningspartnere også var involvert.

– Her var det aldri utlyst oppdrag i anbudsdatabasen, understreker Anne Hafstad.

Fire personer ble domfelt i saken, og vannverkssjefen fikk sju og et halvt års fengsel for grov korrupsjon og grov utroskap. Peab fikk en foretaksbot på tre millioner kroner, mens revisjonsselskapet PwC inngikk et forlik og betalte 15 millioner kroner.

Powered by Labrador CMS