To menn i dresser holder en rød mappe med etikett foran en mørk bakgrunn.
Domstolene skal være tilbakeholdne med å overprøve det innkjøpsfaglige skjønnet, forklarer Anders Thue (til venstre) og Espen Bakken i Simonsen Vogt Wiig.

Du må skaffe deg kompe­tanse til å håndtere dine egne tildelings­kriterier

Det hjelper ikke å lage de riktige tildelingskriteriene hvis ikke innkjøperen har greie på dem. – Du må skaffe deg kompetanse, sier Simonsen Vogt Wiig-partner Anders Thue.

Publisert

Oppdragsgiveren har et vidt skjønn. Men noen ganger går det over streken, ifølge Thue. På Anbud365-dagen gikk han og kollega Espen Bakken gjennom tildelingskriterier. Og blant annet, altså: Oppdragsgiverens frihet til å bruke skjønn.

Ikke skyld på kompetansemangel

– Det finnes praksis fra EU-domstolen som sier at oppdragsgiver ikke kan skylde på manglende kompetanse, kunnskap eller midler, sier Anders Thue.

– Det kan hende du sitter der som innkjøper og ikke har greie på miljøet. Så kan du tenke at «ja ja, det får bli som det blir», beskriver han. Og understreker at det er ikke noen vits: Dette har advokatene sett i praksis.

– Du må skaffe deg kompetanse til å håndtere dine egne tildelingskriterier. Der hvor leverandøren vet at oppdragsgiver har informasjon, forventes oppdragsgiver å bruke den informasjonen, slår han fast.

Her er bakgrunnen

Anders Thue og Espen Bakken trekker blant annet frem disse dokumentene:

  • DFØs veileder til anskaffelsesforskriften, kapittel 26: Tildelingskriterier. «Oppdragsgiver har et vidt innkjøpsfaglig skjønn ved utformingen av tildelingskriteriene.»

  • NIDA i Høyesterett: HR-2007-2114-A. Er skjønnet vilkårlig eller sterkt urimelig, eller støter det mot de grunnleggende prinsippene?

  • EU-domstolen i Haim-saken: C-424/97, avsnitt 28. Medlemsstatene kan ikke gjøre gjeldende at den offentlige myndigheten ikke har nødvendig kompetanse, kunnskaper eller midler.

  • Forslaget til ny anskaffelsesforordning, artikkel 98: Tildelingskriteriene skal være ikke-diskriminerende, forholdsmessige, konkrete, objektive og målbare.

Skjønnsfrihet

I forslaget til ny EU-forordning trekker han frem at tildelingskriteriene skal være ikkediskriminerende, forholdsmessige og objektive, og ikke minst at de skal være spesifikke og målbare. De skal sørge for at den offentlige innkjøperen effektivt kan sammenligne styrkene og svakhetene på det som tilbys.

– Ved valg av tildelingskriterier har oppdragsgiver en betydelig skjønnsfrihet. Det innebærer at domstolene skal holde seg tilbake fra å prøve hvilke tildelingskriterier som er valgt. De skal være tilbakeholdne med å overprøve det innkjøpsfaglige skjønnet, sier Espen Bakken.

Hvordan dokumentere

Han forklarer hvordan ethvert tildelingskriterium må angi hvordan oppfyllelsen eller besvarelsen skal dokumenteres.

– Har du tildelingskriterier som ikke er minimumskrav eller absolutte krav, skal anbudsdokumentene beskrive hvordan leverandørene skal besvare dem. Så er det motsvarende at leverandøren må beskrive dette godt. Basert på dette skal tilbudene evalueres, sier Bakken.

Mange salgsløfter

Noen ganger legger leverandøren inn salgsprat, et løfte om at «dette skal vi fikse». Hvis kravet er 100 prosent fornybart drivstoff, for eksempel, ligger det ved en intensjonsavtale om nye lastebiler – men det mangler grunnlag for å få dokumentert at kravet faktisk kommer til å bli oppfylt.

– Da er spørsmålet om det er tilstrekkelige sanksjoner i kontrakten for å sanksjonere et avvik. Det er mange salgspitcher ute og går, ifølge Espen Bakken.

Han peker på at kriteriene skal angis slik at det er mulig for alle rimelig opplyste og normalt påpasselige tilbydere å tolke dem på samme måte.

Powered by Labrador CMS