Vil åpne for felles helseselskaper – kan få oppdrag uten anbud
Kommuner og helseforetak skal kunne opprette felles selskaper og gi dem oppdrag uten anbud. Det foreslår Helsereformutvalget. Samtidig mener utvalget at åpen konkurranse bør være hovedregelen ved kjøp fra private.
Lovendringer kan åpne for en ny måte å organisere helsetjenestene på. Helsereformutvalget vil gjøre det mulig for kommuner og helseforetak å opprette felles selskaper som kan levere både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester.
Foreslår lovendringer
I dag hindrer helseforetaksloven og selskapsloven kommuner og helseforetak i å opprette slike selskaper sammen. Utvalget vil endre begge lovene. Det foreslår også nye bestemmelser som skal gjøre det enklere å samarbeide og delegere myndighet.
De felleseide selskapene skal kunne levere tjenester på vegne av både kommunene og helseforetakene. Tanken er blant annet å bruke helsepersonell og annen kapasitet bedre på tvers av dagens grenser.
Selskapene skal organiseres som ansvarlige selskaper, ikke aksjeselskaper. Det betyr at eierne har et ubegrenset økonomisk ansvar for sin del av forpliktelsene.
Må ha kontrollen
Utvalget mener at avtalene kan inngås uten konkurranse dersom de oppfyller vilkårene for utvidet egenregi. Det vil blant annet si at eierne må kontrollere selskapet på samme måte som sin egen virksomhet, og mer enn 80 prosent av aktiviteten må være knyttet til eierne eller virksomheter som de kontrollerer.
Utvalget er likevel delt i synet på hvordan de nye nærhelsetjenestene bør organiseres. Noen medlemmer ønsker primært felleseide selskaper. Andre vil basere samarbeidet på avtaler mellom kommuner og helseforetak, uten å opprette egne selskaper.
Et slikt samarbeid kan også omfattes av unntaket for reelt offentlig samarbeid i anskaffelsesforskriften.
Åpne anbud som hovedregel
Når det offentlige kjøper helsetjenester fra private, mener utvalget derimot at åpen konkurranse skal være hovedregelen. Både kommersielle og ideelle leverandører bør få gi tilbud.
Utvalget vil likevel beholde muligheten til å reservere kontrakter for ideelle leverandører når faglige og samfunnsmessige hensyn tilsier det.
En generell utfasing av anbud ville innebære et betydelig avvik fra dagens regelverk og praksis, skriver utvalget.
Vil gi private større ansvar
Helsereformutvalget vil også gi private leverandører en større rolle i vurderingen av pasientenes rett til helsehjelp. Det anbefaler at denne rettighetsvurderingen skal inngå i avtalene med private leverandører der det ikke er opprettet regionale vurderingsenheter.
I dag må pasienter normalt rettighetsvurderes ved et offentlig sykehus eller en regional vurderingsenhet før de kan velge behandling hos en privat leverandør.
Utvalget peker samtidig på at helseforetakene kan ha økonomiske grunner til ikke å sende pasienter til private. Når pasienten velger en privat leverandør, må det offentlige helseforetaket som har fått tildelt pengene, dekke kostnaden.
Vil samle IKT-innkjøp
Et annet forslag er å opprette regionale IKT-virksomheter som kan gjennomføre anskaffelser for både kommuner og helseforetak.
Disse skal blant annet kunne inngå regionale rammeavtaler med flere leverandører. Det skal fortsatt være frivillig å bruke dem, og de regionale virksomhetene må konkurrere med private leverandører.
Lokalt «Sykehusinnkjøp»
Utvalget peker også på at primærhelsetjenesten ikke har noe nasjonalt anskaffelsessystem som tilsvarer Sykehusinnkjøp. Bedre samordning av kjøp av medisinske produkter kan styrke beredskapen.
