Ny DFØ-undersøkelse: Kompetansen på kontraktsoppfølging faller kraftig
Bare 36 prosent av offentlige virksomheter mener de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opp kontrakter, ned fra 46 prosent i 2024. Samtidig viser DFØs ferske anskaffelsesundersøkelse at færre oppgir å kontrollere om leveransene holder avtalt kvalitet og dekker behovene. Direktoratet peker på kontraktsoppfølging som en av de mest kritiske utfordringene i Innkjøps-Norge.
Offentlige virksomheter har gjennomgående bedre kompetanse og kapasitet til å planlegge og gjennomføre anskaffelser enn til å følge opp kontraktene etter at de er inngått.
Det viser Anskaffelsesundersøkelsen 2026 fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), som ble presentert av divisjonsdirektør Dag Strømsnes under Anskaffelseskonferansen denne uken.
Mens 62 prosent av virksomhetene mener de har tilstrekkelig kompetanse til konkurransegjennomføring, er tilsvarende andel for kontraktsoppfølging bare 36 prosent. Det innebærer en nedgang på ti prosentpoeng fra 2024, da 46 prosent oppga å ha tilstrekkelig kompetanse på området.
Kontraktsoppfølging har vært det svakeste kompetanseområdet i anskaffelsesprosessen gjennom santligw undersøkelser siden 2018.
Færre følger opp leveransene
Utfordringene begrenser seg ikke til hvordan virksomhetene vurderer sin egen kompetanse.Undersøkelsen viser også at færre offentlige virksomheter oppgir å gjennomføre flere av de sentrale aktivitetene i kontraktsoppfølgingen ofte eller alltid. Særlig gjelder dette oppfølging av om leveransene skjer til avtalt tid, i riktig antall og med avtalt kvalitet, samt kontroll av om anskaffelsen faktisk dekker behovet den skulle løse.
For begge aktivitetene er nedgangen på mer enn ni prosentpoeng siden 2024, og DFØ betegner nedgangen som statistisk signifikant. Direktoratet understreker at slike aktiviteter er sentrale for å sikre at virksomhetene faktisk mottar det de har kjøpt.
Resultatene tyder dermed på at offentlige oppdragsgivere i større grad prioriterer å gjennomføre konkurranser enn å følge opp resultatene av dem.
Bare tre av ti kommuner har nok kapasitet
Manglende tid og ressurser fremstår som en annen sentral utfordring. Bare 30 prosent av kommunene mener de har tilstrekkelig tid og ressurser til å følge opp kontrakter og leverandører. Også blant offentlige foretak og selskaper, som skårer høyest på dette området, er andelen bare 58 prosent.
DFØ finner at virksomhetene generelt opplever å ha bedre kapasitet til behovsplanlegging og konkurransegjennomføring enn til kontraktsoppfølging. Samtidig viser undersøkelsen at opplevelsen av kapasitet til anskaffelser samlet sett økte fra 2022 til 2024 og har holdt seg stabil i 2026. For kontraktsoppfølging stoppet imidlertid fremgangen opp allerede i 2024.
Få planlegger og budsjetterer
Et annet funn er at få virksomheter planlegger og budsjetterer systematisk for kontraktsoppfølging. Under 20 prosent av kommunene og de statlige virksomhetene oppgir at de i stor grad gjør dette.
DFØ peker på at manglende planlegging og budsjettering kan være en mulig forklaring på hvorfor færre gjennomfører sentrale oppfølgingsaktiviteter. Dette blir særlig viktig når offentlige oppdragsgivere skal ivareta en rekke samfunnshensyn gjennom anskaffelsene.
Krav til klima og miljø, lønns- og arbeidsvilkår, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn skal ikke bare stilles i konkurransen. De må også følges opp gjennom kontraktsperioden for å sikre at kravene etterleves.
DFØ peker på at resultatene kan tyde på at avstanden mellom kravene som stilles, og kapasiteten til å følge dem opp, er økende.
Risikovurderinger gir bedre grunnlag
Undersøkelsen viser også en positiv sammenheng mellom systematiske risikovurderinger og kontraktsoppfølging. Virksomheter som gjennomfører årlige risikovurderinger av anskaffelsesporteføljen, oppgir oftere at de gjennomfører bestemte kontrollaktiviteter i kontraktsperioden. Dette gjelder blant annet oppfølging av krav til klima og miljø, menneskerettigheter og lønns- og arbeidsvilkår.
Likevel er det få virksomheter som arbeider systematisk med slike risikovurderinger. Bare rundt ti prosent av kommunene og tolv prosent av de statlige virksomhetene oppgir at de i stor eller svært stor grad gjennomfører årlige risikovurderinger av anskaffelsesporteføljen.
DFØ fremhever risikovurderinger som et viktig hjelpemiddel for å avdekke hvilke forhold som krever særlig oppfølging.
Tydelig ansvar og bedre praksis
Undersøkelsen viser at virksomheter som opplever å ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet, også gjennomfører flere av de anbefalte aktivitetene i kontraktsoppfølgingen. Men kompetanse alene er ikke tilstrekkelig.
DFØ finner også en positiv sammenheng mellom tydelige roller og ansvarsfordeling og god anskaffelsespraksis. I undersøkelsen mener 65 prosent av virksomhetene at ansvaret for kontraktsoppfølging er tydelig fordelt mellom innkjøpsenheten og fagavdelingene.
Resultatene viser samtidig at virksomheter med tydelig ansvarsfordeling gjennomgående gjennomfører flere anbefalte aktiviteter.
Direktoratet peker derfor på at kompetanseutvikling bør kombineres med tiltak som gir medarbeiderne mulighet til å bruke kompetansen i praksis. Tilstrekkelig kapasitet, klare ansvarsforhold og systematisk planlegging fremstår som viktige forutsetninger.
Gevinstene skal realiseres etter kontraktsinngåelsen
Et gjennomgående trekk i Anskaffelsesundersøkelsen 2026 er at offentlige virksomheter har kommet lenger i arbeidet med å gjennomføre anskaffelser enn med å realisere effektene av dem. Dette kommer særlig til uttrykk i kontraktsoppfølgingen, hvor kompetansen er svakere, kapasiteten mindre og flere sentrale aktiviteter gjennomføres sjeldnere enn tidligere.
DFØ understreker at kontraktsoppfølging er avgjørende for å sikre kvalitet, realisere gevinster og ivareta samfunnshensyn. Resultatene peker dermed på at det ikke er tilstrekkelig å gjennomføre en god konkurranse og inngå en kontrakt. Virksomhetene må også sette av kompetanse, tid og ressurser til å følge opp det de har anskaffet.
