Spent på domstolene om miljøunntak
Oslo tingrett kritiserte Kofa for å gå for langt, men klagenemnda fortsetter som før, ifølge Arntzen Grette-partner Gro Amdal. Nå er hun spent på om domstolene kommer mer på banen og hvordan de vil håndtere praksisen i Kofa.
Hun snakker om 30-prosentregelen for klima- og miljøhensyn og unntaksregelen som sier at tildelingskriteriet med de 30 prosentene kan erstattes, eller nå også kombineres, med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen.
Til og med Næringsdepartementet advarer om at noen kan la være å bruke unntaket fordi de er redde for å bryte reglene. Amdal refererer stortingsproposisjonen – altså forslaget til endringene som kom i anskaffelsesloven sommer:
For redd til å bruke unntaket
«Departementet ser at det kan være krevende for oppdragsgiver å vurdere når det er klart at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir en bedre effekt. Etter departementets vurdering er det uheldig om oppdragsgiver, etter å ha vurdert at det vil gi en bedre klima- og miljøeffekt å stille krav i kravspesifikasjonen sammenlignet med tildelingskriterier, likevel avstår fra å gjøre det i frykt for å bryte bestemmelsen.»
– Hvis Kofa konkluderer med at unntaksbestemmelsen er blitt benyttet feilaktig, så konkluderer de ofte også med at det er avlysningsplikt. Det ser vi gang på gang, sier Gro Amdal.
Domstol kritiserte Kofa
– Så var det en kjennelse i tingretten i Oslo i høst som kritiserte Kofa og sa at Kofa gikk for langt, sier hun. – Dette er så komplekse spørsmål at domstoler bør vike tilbake for å overprøve så lenge de ikke er utenfor de klare grensene: Feil faktum, vilkårlig, usaklig eller urimelig.
Kjennelsen fra tingretten kom høsten 2025. – Kofa har jo bare fortsatt. Det er jo «bare» en tingrettskjennelse. Men likevel er det interessant å se når domstolene etter hvert kommer litt mer på banen, hvordan de vil håndtere den praksisen som Kofa har her, sier Amdal.
Kriterium eller krav?
Marie Braadland, også hun partner i Arntzen Grette, stiller spørsmålet om når du kan bruke unntaket. Det trenger ikke lenger å være «klart» at det blir bedre klima- eller miljøeffekt, nå er det nok at den er «bedre».
– Det som særlig skiller et tildelingskriterium fra et krav, er at et krav er absolutt. Da sier du at noe skal være oppfylt. Det er den eneste måten å garantere at du får en type funksjonalitet eller hva du ønsker å oppnå med miljøkravet, sier hun og viser til veilederen som DFØ har laget til anskaffelsesloven.
– Hvis det å stille krav er den eneste mten å sikre at hensyn oppnås, så kan det være fornuftig, forutsatt at markedet kan levere, sier hun. Hvis utslippsfrie kjøretøy er et tildelingskriterium og alle har det, så er det ikke egnet som et kriterium.
Et annet poeng fra direktoratet er at krav i stedet for kriterier kan stimulere flere til å investere i klima- og miljøvennlig teknologi. Vekting vil ikke kunne sikre de samme løsningene.
Helse og beredskap
Helse, sikkerhet og beredskap er et nytt unntak fra 30-prosentregelen. Plikten til å ta hensyn til klima og miljø gjelder ikke hvis de «går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap».
– Igjen må du sørge for å ha begrunnelsene dine i orden. Det er ikke ønskelig at oppdragsgiver skal komme i den situasjonen at anskaffelsen er ulovlig på grunn av motstrid mellom klima- og miljøkrav i anskaffelsesregelverket og krav til vern av menneskers liv og helse, sier Braadland.
– Når miljøet teller 30 prosent, så betyr det jo at noe annet teller mindre, understreker hun.