Venter til høsten med anskaffelsesreformen
EU-kommisjonen venter til september med å presentere forslaget til anskaffelsesreform. Reformen blir viktig for «kjøp europeisk»-satsingen, men det er fortsatt ikke kjent om norske leverandører blir regnet som europeiske.
Opprinnelig skulle reformen av EU-reglene for offentlige anskaffelser legges frem denne uken, nærmere bestemt onsdag 1. juli. Nå er møteplanen revidert, og saken er foreløpig satt opp på planen 9. september.
Kan favorisere europeiske varer
Kommisjonen har varslet flere endringer. Et hovedmål er å åpne for kriterier som favoriserer varer og tjenester fra Europa. Det er ennå uklart om «kjøp europeisk»-kriteriene blir bindende.
Andre hensyn enn pris skal få større vekt. Bærekraft, forsyningssikkerhet og motstandsdyktighet skal telle mer. Kommisjonen trekker også fram sosiale hensyn og innovasjon og vurderer frivillige ordninger, veiledning og bindende krav.
Europaparlamentet har dessuten tatt til orde for sterkere miljøkriterier i anskaffelsesreglene.
Vil forenkle reglene
Kommisjonen vil også gjøre reglene enklere og mer oversiktlige. Bestemmelser som i dag er spredt i flere EU-rettsakter, skal samordnes. Prosessene skal bli mer digitale, systemene skal knyttes bedre sammen, og kvaliteten på innkjøpsdataene skal forbedres.
Færre dokumentasjonskrav og klarere regler skal gjøre det billigere å delta i anbud og enklere å konkurrere på tvers av landegrensene.
Kommisjonen trekker fram færre tilbud per konkurranse, korrupsjonsfare og mangelfulle data som svakheter ved dagens regelverk.
Uenige om europeisk preferanse
Den franske nettavisen Contexte mener utsettelsen kan skyldes at forslaget er komplisert og berører lovgivning som forvaltes av flere avdelinger i kommisjonen.
Det er også politisk uenighet om hvor mye reglene skal favorisere europeisk produksjon. En anonym kilde i kommisjonen sier til Contexte at kriteriene kan bli fleksible framfor bindende.
Uklart for Norge
Det er fortsatt ikke kjent om norske leverandører vil omfattes av de europeiske preferansene. Norge, Island og Liechtenstein har bedt EU slå fast at «europeisk» skal omfatte alle de 30 EØS-landene.
Reglene vil uansett få følger for Norge. Advokatfirmaet Thommessen skriver at de nye EU-direktivene vil måtte gjennomføres via EØS-avtalen og på sikt føre til flere endringer i det norske anskaffelsesregelverket.
Det er også uklart om enkelte sektorer får strengere krav enn andre, blant annet av hensyn til sikkerhet, teknologi og beredskap.