Bare tre av ti innkjøpere mener de har tid til å følge opp menneskerettighetskrav
Mange offentlige oppdragsgivere opplever at de mangler tid til å kontrollere at leverandørene etterlever menneskerettighetskravene. En ny KPMG-rapport viser at oppfølgingen i stor grad bygger på leverandørenes egenrapportering. Nå anbefaler KPMG mer målrettet kontroll fremfor nye generelle lovkrav.
Det er særlig etter kontraktsinngåelsen at utfordringene oppstår. Det kommer frem i den nye rapporten «Menneskerettigheter i anskaffelsesregelverket», som KPMG har utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Rapporten, som ble offentliggjort 30. oktober, viser et tydelig sprik mellom oppdragsgivernes opplevde kompetanse og tiden de har til å følge opp menneskerettighetskravene.
Krav stilles – kontrollen uteblir
Mens 67 prosent av oppdragsgiverne i undersøkelsen mener virksomheten har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta menneskerettigheter i leverandørkjeden, svarer bare 30 prosent at de har nok tid til kontraktsoppfølging. Til sammenligning mener 52 prosent at de har tilstrekkelig tid i planleggingsfasen.
KPMG finner at mange offentlige oppdragsgivere har innarbeidet menneskerettighetshensyn i anskaffelsesprosessene sine, blant annet gjennom risikovurderinger og kontraktsvilkår. Utfordringene oppstår særlig når kontraktene skal følges opp.
Egenrapportering fremfor egne kontroller
Undersøkelsen viser at oppfølgingen i stor grad bygger på informasjon som leverandørene selv rapporterer, mens mer omfattende kontrolltiltak gjennomføres sjeldnere.
Blant de offentlige oppdragsgiverne oppgir:
42 prosent at de regelmessig benytter egenrapporteringsskjemaer fra leverandørene.
24 prosent at de regelmessig gjennomfører leverandørrevisjoner.
19 prosent at de regelmessig gjennomfører stedlige kontroller.
16 prosent at de regelmessig gjennomfører stikkprøvekontroller av høyrisikoprodukter.
Med regelmessig menes her kontinuerlig, flere ganger årlig eller årlig.
KPMG påpeker at det kan oppstå et gap mellom dokumentasjonen leverandørene legger frem, og den faktiske etterlevelsen av menneskerettighetskravene. Flere informanter beskriver en praksis der oppdragsgiverne gjennomgår dokumentasjon, men i mindre grad undersøker de faktiske forholdene i leverandørkjeden.
Vil ikke ha flere generelle lovkrav
På bakgrunn av utredningen anbefaler KPMG å videreføre den risikobaserte tilnærmingen i anskaffelsesregelverket, fremfor å innføre en generell plikt til å stille omfattende menneskerettighetskrav i alle offentlige anskaffelser.
Rapporten viser til at dagens regelverk allerede gir offentlige oppdragsgivere et betydelig handlingsrom for å ivareta menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Fra 1. juli 2026 trådte den nye bestemmelsen i anskaffelsesloven § 5m i kraft. Den fastslår at offentlige oppdragsgivere bør stille krav eller kriterier for å motvirke brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold der det foreligger risiko for slike brudd. KPMG anbefaler å videreføre denne tilnærmingen, slik at oppdragsgiverne kan konsentrere innsatsen om anskaffelser der risikoen er størst.
En generell plikt til omfattende krav i alle anskaffelser kan ifølge KPMG medføre økte administrative byrder og høyere ressursbruk, uten at det nødvendigvis gir bedre resultater for dem som risikerer menneskerettighetsbrudd.
Etterlyser mer målrettet kontraktsoppfølging
I stedet anbefaler KPMG en rekke tiltak for å gjøre menneskerettighetsarbeidet mer effektivt. Blant anbefalingene er bedre veiledning, mer standardiserte og risikobaserte kontraktsvilkår, og økt samarbeid og informasjonsdeling mellom offentlige oppdragsgivere.
KPMG mener også at oppdragsgivere i større grad bør planlegge hvordan menneskerettighetskrav skal følges opp, allerede før kontrakten inngås.
Ved høyrisikoanskaffelser anbefales det å utarbeide en egen plan for kontraktsoppfølging. Planen bør blant annet angi hvilke krav som skal kontrolleres, hvilken dokumentasjon leverandøren skal legge frem, når det skal rapporteres, og hvordan eventuelle avvik og brudd skal håndteres.
KPMG fremhever også behovet for bedre samordning av kontrollarbeidet. I dag gjennomfører flere offentlige virksomheter parallelle risikovurderinger av de samme leverandørene, uten at informasjon eller erfaringer nødvendigvis deles. Bedre samarbeid kan ifølge rapporten både redusere dobbeltarbeid og gi mer effektiv oppfølging av leverandørkjedene.
Grunnlag for videre regelverksarbeid
KPMG understreker at resultatene bygger på selvrapportering fra et utvalg virksomheter som ikke nødvendigvis er representativt for hele offentlig sektor.
Datainnsamlingen ble i hovedsak gjennomført før den nye bestemmelsen i anskaffelsesloven § 5m trådte i kraft 1. juli 2026. Rapporten gir derfor begrenset grunnlag for å vurdere effektene av den nye bestemmelsen.
Nærings- og fiskeridepartementet opplyser at rapporten nå skal gjennomgås som grunnlag for det videre arbeidet med anskaffelsesregelverket.
