Vil ha innkjøpere som velger norsk mat og drikke
Offentlige innkjøp kan gå ut over den norske beredskapen. Både politikere og matprodusenter ønsker seg innkjøpere som velger lokal mat og drikke, og ikke minst i Forsvaret.
– Denne diskusjonen har vi hatt flere ganger i Stortinget. Vi har gjort flere vedtak om at forsvarssektoren skal handle mer lokalt og mer norsk, sier Solveig Vitanza.
Vil ha norsk
Ap-politikeren sitter i næringskomitéen på Stortinget. – Vi er helt avhengige av de norske kundene. Vi trenger veldig mange store, offentlige innkjøpere til faktisk å handle mer norsk, sier hun.
I forsvarskommunen Målselv sitter ordfører Martin Nymo (H) og ser at lokal mat forsvinner sørover for å bli foredlet. Målselv er en stor potetkommune, og folk vil gjerne velge de lokale Gulløye-potetene. – Butikkene har også et ansvar for at vi benytter oss av de lokale ressursene som er, sier han.
Vil ha handlingsrom
På Arendalsuka møtte rikspolitikeren og lokalpolitikeren blant andre leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag til debatt om hvordan matforsyningen kan sikres i en krise. – Offentlige innkjøpere må få større handlingsrom til å legge inn kriterier som vil favorisere norsk lokalproduksjon, sier han.
– Vi kommer aldri til å nå selvforsyningsmålene hvis vi velger å kjøpe noe som er importert, sier bondelagslederen.
Vil ha lokale avtaler
– Forsvaret må også rigge seg så det har mulighet til å ha lokale avtaler, sier Martin Nymo. – For eksempel er det mange nordlendinger som ønsker å levere fisk. Men når vi legger det inn i systemet, så kommer kanskje fisken fra Spania i stedet.
– Skal vi bygge opp selvforsyning, er Norge avhengig av konkurransefordeler, sier Solveig Vitanza.
Vil ha forutsigbarhet
Eivind Olsen, fagforeningsleder for Parat Forsvar, peker på at investeringer på en gård trenger mer tid enn den en rammeavtale vanligvis varer før de er lønnsomme. – Det er ikke fire–fem år du skal skrive av investeringene på. Du må ha lengre horisont, sier Olsen.
Bjørn Gimming er enig. Han snakker om år 2050 – det virker som det er veldig lenge til.
– Men 24 år, det er akkurat nok tid til å utvikle tre nye kornsorter. Det sier noe om tregheten i systemet, sier Gimming.