Vil stille nye krav til offentlige matinnkjøp – får støtte fra Helsedirektoratet
Matsystemutvalget vil gjøre det obligatorisk for statlige institusjoner å følge Helsedirektoratets veileder for ernæringshensyn ved offentlige matanskaffelser. Helsedirektoratet støtter forslaget, men har ingen nyere tall som viser hvor mye veilederen brukes i dag.
Nylig ble NOU 2026: 13 «Matsystemet mot 2050» overlevert fra matsystemutvalget til regjerin regjeringen. Utvalget, ledet av Bent Høie, mener offentlige virksomheter bør ha et særlig ansvar for å sikre at maten som serveres, er i tråd med de nasjonale kostrådene.
Utvalget anbefaler at det innføres krav om at statlige institusjoner skal basere seg på Helsedirektoratets veileder for ernæringshensyn i offentlige anskaffelser av mat- og drikkeprodukter, samt måltider. Staten bør også inngå en avtale med KS for å legge til rette for at veilederen følges i kommunesektoren. Helsedirektoratet stiller seg positivt til at bruken av veilederen gjøres mer forpliktende.
– Helsedirektoratet er positive til Matsystemutvalgets forslag om å gjøre det obligatorisk for statlige og andre offentlige virksomheter å følge veilederen. Vi vet at mange i Norge har et kosthold som ikke er i tråd med de offisielle kostrådene, så å servere mat som er mer i tråd med kostrådene i offentlige virksomheter vil være et viktig tiltak som kan bidra til bedre helse og forebygge utvikling av kroniske sykdommer i befolkningen, uttaler spesialrådgiver Ole Berg i Helsedirektoratet til Anbud365.
Lite kjent og brukt
Matsystemutvalget viser til at veilederen er lite kjent og lite brukt, med henvisning til en undersøkelse fra 2023. Helsedirektoratet opplyser imidlertid at det ikke har nyere tall som viser om bruken har endret seg.
– Helsedirektoratet har ikke nye tall for hvor mye veilederen benyttes i dag sammenlignet med i 2023. Vi har sørget for at veilederen er lett tilgjengelig på vår nettside, og at den også er koblet til kriterieveiviseren til DFØ, sier Berg.
Veilederen ble sist faglig oppdatert 30. juni 2026. Ifølge Berg ble oppdateringen gjennomført i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), blant annet for å sikre at innholdet var i tråd med de nye føringene for offentlige anskaffelser.
Det faglige innholdet ble samtidig tilpasset de reviderte nasjonale kostrådene fra 2024, mens prinsippene og anbefalingene ble beholdt.
Fra leverandørdialog, til kontraktsoppfølging
Veilederen, som opprinnelig ble publisert i desember 2020, inneholder konkrete anbefalinger om hvordan offentlige oppdragsgivere kan ivareta ernæringshensyn gjennom anskaffelsesprosessen. Den anbefaler blant annet bruk av leverandørdialog for å undersøke hvilke produkter markedet kan tilby, og gir eksempler på hvordan ernæringshensyn kan innarbeides i kravspesifikasjoner og tildelingskriterier.
Også kontraktsoppfølging er et sentralt tema. Veilederen anbefaler blant annet at oppdragsgiver følger opp hvilke produkter som faktisk bestilles gjennom avtalene, slik at det kan undersøkes om produkter som oppfyller ernæringskravene, også blir benyttet.
Veilederen gir også konkrete eksempler på hvordan sunnere produkter kan fremstå som førstevalg i leverandørenes elektroniske bestillingssystemer.
Må avklare hvordan kravene skal innføres
Matsystemutvalget peker på at det ikke er avklart hvilket regelverk som vil være mest hensiktsmessig å bruke for å innføre et bindende krav. Utvalget anbefaler derfor at dette utredes nærmere.
På spørsmål fra Anbud365 om hvilke praktiske endringer et slikt krav kan få for offentlige innkjøpere, svarer Berg:
– Det er ikke så enkelt å svare på. Kanskje det første kan være å innføre et krav om at veilederen skal følges ved offentlige anskaffelser av mat eller måltidstjenester.
Forslaget innebærer dermed foreløpig ingen nye rettslige plikter for offentlige innkjøpere, men kan få betydning for hvordan fremtidige matanskaffelser skal planlegges, gjennomføres og følges opp.
