Oppskrift på lovlige anskaffelser av open source

Open source – eller fri programvare – har fått ny vind i de politiske seilene. For 20 år siden var argumentene kostnadseffektivitet og stimulering av norsk næringsliv. Nå er konteksten en annen, nå handler det om suverenitet og digital beredskap. Som offentlig innkjøper kan du likevel ikke bare be om å få fri programvare med en bestemt lisens – det blir like ulovlig som å be om bare Microsoft eller Oracle. Fri programvare handler om kontroll, og det er kontrollen du skal tenke på og etterspørre, ikke en bestemt lisens.

Fri programvare

Sykehusinnkjøp går ambisiøst ut og vil undersøke om Microsoft-løsninger kan utfordres. I andre organisasjoner pågår det også tilsvarende prosjekter, om enn mindre ambisiøse. I slike prosesser kommer man naturlig nok bort i fri programvare. Fri programvare er en betegnelse på programvare med lisens som gir juridiske rettigheter som såkalt lukket programvare ikke gir. Slike rettigheter – kombinert med tilgang til kildekode – gjør at fri programvare igjen er tilbake i det politiske søkelyset. Ofte er fri programvare tilgjengelig gratis.

Fri programvare lages av engasjerte privatpersoner, ideelle stiftelser eller kommersielle aktører.

Mer kontroll med programvare – enklere med tjeneste

Hensikten med programvare er å få tilgang til noen funksjoner for å behandle data og løse et eller annet behov.

Behovet er altså utgangspunktet. Derfra går reisen videre til måter behovet kan løses på. Hvis behovet er, for eksempel, å få tilgang til å lese informasjon på nettet, så løses behovet med en nettleser. Men er det i det hele tatt noen som anskaffer en nettleser? Den laster man bare ned.

Nettlesere er et godt eksempel på hvordan et behov løses med programvare.

Et annet eksempel er kontorstøtte, altså behovet for å drive med tekstbehandling, regneark og presentasjoner. Her kan det funksjonelle behovet løses av programvare som installeres, som Microsoft Office og LibreOffice, eller av tjenester man får tilgang til over nett som Google Docs.

De forskjellige tilnærmingene har forskjellige egenskaper, og forskjellig grad av robusthet. Mange teknologiske behov løses nå ved anskaffelse av en tjeneste, altså ved at kundens funksjonelle krav løses av en løsning som leverandøren stiller til rådighet som en tjeneste. En slik leveransemodell er enkel for kunden, men enkelheten har sin pris: kontroll. Leverandøren kontrollerer alle lagene, og når tilgang til tjenesten hindres, mister kunden tilgang til all funksjonalitet.

Programvare og tjeneste ligger på forskjellige lag i verdikjeden og gir kunden forskjellig grad av kontroll. Og skal du ha større grad av kontroll, må du ned i verdikjeden.

Hvis du som kunde ønsker å sørge for at funksjonalitet forblir tilgjengelig uavhengig av om kommunikasjonen fungerer, må du igjen – som i gamle dager – tenke på alle lagene i arkitekturen. Du må ha et forhold til fysisk infrastruktur, kommunikasjon, maskinvare, operativsystem og basisprogramvare, plattformkomponenter og til slutt applikasjoner.

Skal du ha mer kontroll, må du ned i verdikjeden og utforme anskaffelsen slik at den gjelder programvare, eller løsning – ikke en tjeneste som leverer funksjonalitet over nettet.

Ulovlig å kreve en bestemt lisens

Hvis du i prosessen med å vurdere behov og hvordan behovene kan løses har bestemt deg for at fri programvare er løsningen og skal gjennomføre en offentlig anskaffelse, kan du likevel ikke angi en bestemt lisens som et krav i anskaffelsen: "kravene kan ikke vise til bestemte fabrikater, prosesser, varemerker, patenter eller typer, eller en bestemt opprinnelse eller produksjon som fører til at visse leverandører eller produkter favoriseres eller utelukkes" (FOA §§ 8-5 og 15-1).

Du må gå den vanlige veien om å spesifisere egenskapene ved det som skal anskaffes.

Krav som gir kunden kontroll

Den avgjort største fordelen med fri programvare sammenliknet med proprietær programvare er ikke pris, men muligheten for kontroll: med tilgang til kildekode får man reelle muligheter til å analysere programvaren, avdekke og rette feil, og tilpasse programvaren.

Open source gir kunden også nødvendige juridiske rettigheter til å gjøre endringer og til å dele programvaren fritt med andre.

Det handler altså ikke om reduserte lisenskostnader, men det handler om kontroll:

•       Kunden skal få en varig, ubegrenset rett til å bruke programvaren til ethvert formål.

•       Kunden skal få tilgang til programvarens kildekode.

•       Kunden skal få ubetinget rett til å endre programvaren.

I noen tilfeller, for eksempel der en løsning anskaffes av flere aktører eller på vegne av flere aktører, kan det være nødvendig å be om ytterligere en rettighet:

•       Kunden skal få rett til å gi tilsvarende rett til andre.

Det er de nevnte rettighetene som er hva fri programvare dreier seg om. Det er disse rettighetene som du må tenke på ved anskaffelsen.

Slike krav vil ikke formelt utelukke noen leverandører heller: i prinsippet kan både Microsoft og Oracle levere hvis de vil.

Krav som gir kunden trygghet

Når du går til anskaffelse av programvare eller løsning, så er det ikke bare programvare som er det interessante – det handler også om kompetanse.

I noen miljøer vil kunden allerede ha den nødvendige kompetansen for å utnytte fordelene som fri programvare gir. I andre situasjoner må kompetansen skaffes i markedet.

Nextcloud, som var omtalt som potensiell utfordrer til Microsoft, er fri programvare, og kan lastes ned og settes opp av alle. Likevel krever det kompetanse å sette opp, vedlikeholde, drifte og oppgradere en slik løsning i organisasjonen.

Du må derfor stille krav til kompetanse i leverandørens organisasjon, slik at du blir trygg på at foreslått løsning er noe leverandøren kan.

Oppskriften

Oppskriften i innlegget gjelder egentlig ikke open source, men kontroll ved hjelp av fri programvare:

•       Gå til anskaffelse av programvare eller løsning – ikke funksjonalitet som en tjeneste (SaaS).

•       Still krav som gir kunden kontroll gjennom friheter i open source.

•       Still krav som gir kunden trygghet gjennom leverandørens kompetanse.