Advarer mot å la statlig refusjon styre anbudskravene
Velger kommunene dyrere tilbud fordi de får mer igjen fra staten? Kommunalminister Bjørnar Skjæran understreker at refusjonen ikke i seg selv skal styre kravene i anbudene.
Kommunene får refundert deler av lønnsutgiftene når de gir tjenester til personer med særlig store behov for helse og omsorg. Det gjelder også når de kjøper tjenestene fra private. Men refusjonsordningen dekker ikke utgifter til bolig, ledelse og beredskap.
Dermed kan et tilbud med høye bemanningsutgifter gi mer penger tilbake fra staten enn et tilbud der en større del av prisen går til andre kostnader.
– Toppfinansieringsordningen skal likevel ikke være grunn i seg selv til å stille krav om en bestemt sammensetning av tilbudet, understreker kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap).
Krever 90 prosent til bemanning
Skjæran har svart på et spørsmål fra stortingsrepresentant Kristian August Eilertsen (Frp). Eilertsen viser til leverandører som forteller at enkelte kommuner krever at minst 90 prosent av kontraktsverdien skal gå til bemanning. Resten skal dekke bolig, ledelse, opplæring, beredskap og øvrig drift.
Eilertsen frykter at kommunene velger tilbudet som gir mest statlig refusjon, fremfor det som gir best tjenester for pengene. En leverandør kan dermed tape selv om den tilbyr lavere pris og like god eller bedre kvalitet.
Skjæran peker på at et tilbud med lavere bemanningsutgifter også kan bli billigere for kommunen, selv om det gir mindre refusjon fra staten. Han understreker at kommunene selv har ansvar for kravene de stiller i anbudene, og for at brukerne får tjenestene de har rett til.
Vil vurdere endringer
Eilertsen ber regjeringen undersøke hvordan refusjonsordningen påvirker konkurransen.
Skjæran viser til en undersøkelse fra Telemarksforsking i 2019. Den fant svært få tegn til at ordningen påvirket tjenestene i strid med regelverk, faglige vurderinger eller effektiv drift.
Dermed varsler han ingen ny undersøkelse av anbudskonkurransene nå. Men regjeringen vil vurdere endringer i ordningen når budsjettansvaret etter planen flyttes til Helse- og omsorgsdepartementet i 2028.
