EU vil kreve mer kvalitet – og åpne for forhandlinger i alle anbud
Kvalitet skal som hovedregel telle minst 30 prosent når offentlige kontrakter tildeles. Samtidig vil EU-kommisjonen åpne for forhandlinger i alle konkurranser, stramme inn omsetningskravene og gi oppdragsgiverne større mulighet til å velge europeisk.
EU-kommisjonen foreslår den største omleggingen av anskaffelsesreglene siden 2014.
Tre direktiver skal erstattes av én felles forordning. Den skal dekke vanlige offentlige kontrakter, forsyningssektorene og konsesjoner.
Forslaget er merket som EØS-relevant. Det vil trolig også bli tatt inn i norsk rett, men først skal det behandles av EU og senere etter reglene i EØS-avtalen.
Kvalitet skal telle minst 30 prosent
Kontraktene skal som hovedregel tildeles tilbudet som gir best kvalitet for pengene. Kvalitet skal telle minst 30 prosent.
I arbeidsintensive kontrakter skal kvaliteten telle minst 50 prosent. Det kan blant annet få betydning for renhold, vakthold og omsorgstjenester.
«Kvalitet» kan omfatte tekniske egenskaper, miljø, klima, sosiale hensyn, innovasjon, sikkerhet og kompetansen til dem som skal utføre kontrakten.
Pris alene kan fortsatt avgjøre hvis kvaliteten er sikret gjennom krav eller kontraktsvilkår. Da må oppdragsgiveren forklare valget i kunngjøringen.
Åpner for forhandlinger
Dagens mange konkurranseformer skal erstattes av to hovedprosedyrer: én åpen og én dynamisk.
Begge kan gjennomføres med eller uten forhandlinger. Oppdragsgiveren behøver ikke lenger å oppfylle egne vilkår for å velge forhandling.
I den åpne prosedyren leverer alle interesserte tilbud. Oppdragsgiveren skal opplyse på forhånd om det skal forhandles. Det kan forhandles om blant annet tekniske løsninger, mengder, levering og kommersielle vilkår, men ikke om kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier.
Den dynamiske prosedyren ligner dagens dynamiske innkjøpsordning. Leverandører kan slutte seg til underveis og inviteres når oppdragsgiveren har et konkret behov.
Hvis ordningen ikke har kvalifikasjonskrav og flere enn fem melder interesse for en kontrakt, kan oppdragsgiveren velge ut minst fem tilfeldig.
Kraftig kutt i omsetningskravene
Kommisjonen vil gjøre det lettere for mindre leverandører å delta.
Oppdragsgiveren skal som hovedregel ikke kunne kreve at leverandøren har en årlig omsetning på mer enn halvparten av den årlige kontraktsverdien.
I dag kan det normalt kreves en omsetning på inntil det dobbelte av kontraktsverdien.
Høyere krav kan fortsatt brukes når særlige risikoforhold gjør det nødvendig. Da må de begrunnes.
Oppdragsgiveren skal heller ikke kunne kreve erfaring fra offentlige kontrakter uten at kontraktens innhold eller kompleksitet gir en god grunn.
Kontrakter skal fortsatt vurderes delt opp. Hvis de ikke deles, må oppdragsgiveren forklare hvorfor.
Kan velge europeisk
Oppdragsgiverne skal få større mulighet til å favorisere leverandører og produkter fra EU og land som har en anskaffelsesavtale med EU.
De kan blant annet begrense konkurransen til leverandører fra disse landene, kreve at hele eller deler av leveransen har europeisk eller godkjent opprinnelse – eller gi slike tilbud ekstra poeng eller et beregnet prisfradrag under evalueringen.
Fradraget skal bare brukes til å rangere tilbudene. Det skal ikke redusere betalingen til leverandøren.
Kommisjonen skal lage et nettverktøy som viser hvilke land, leverandører og produkter som er dekket av EUs avtaler.
Den kan også stenge leverandører eller produkter fra et land ute hvis landet ikke gir europeiske bedrifter den markedsadgangen som det har lovet.
Sikkerhet gjennom hele kontrakten
Sikkerhet og forsyningsfare skal vurderes fra planleggingen begynner til kontrakten er avsluttet.
Forslaget trekker blant annet frem kritisk infrastruktur, cybersikkerhet, spionasje, sabotasje, sensitive opplysninger og avhengighet av leverandører fra tredjeland.
Oppdragsgiverne kan kreve flere forsyningskilder, produksjon i flere land, beredskapslagre i EU og planer for hvordan leveransene skal fortsette under en krise.
De kan også kreve tilgang til reservedeler og programvareoppdateringer dersom leverandøren ikke lenger kan levere dem.
Egen vei til nye løsninger
Kommisjonen foreslår en egen innovasjonsprosedyre når det ikke finnes en egnet løsning i markedet.
Oppdragsgiveren skal beskrive problemet og funksjonene som trengs, i stedet for en ferdig løsning. Forslagene kan prøves ut i laboratorier, pilotprosjekter eller i vanlig drift.
Testingen skal normalt ikke vare lenger enn to år. Etterpå kan oppdragsgiveren forhandle med leverandøren og kjøpe løsningen direkte.
Som hovedregel skal rettighetene bli hos leverandøren, slik at løsningen kan selges videre til andre.
Kortere rammeavtaler
Rammeavtaler med én leverandør skal normalt ikke vare lenger enn tre år. Avtaler med flere leverandører skal kunne vare i fem år.
Lengre avtaler blir tillatt når anskaffelsen er komplisert eller spesialisert og det er godt begrunnet.
Oppdragsgiveren må også kunngjøre resultatet av hver kontrakt som inngås under rammeavtalen.
Flere opplysninger skal ut
Markedsdialog skal kunngjøres. Etterpå skal resultatet offentliggjøres.
Publiseringen skal følge hele kontrakten. Oppdragsgiveren må legge ut opplysninger om konkurransen, resultatet, selve kontrakten, endringer og avslutningen.
Samtidig skal nasjonale konkurranseverktøy kobles sammen i et europeisk system. Leverandørene skal bare trenge å gi den samme opplysningen én gang. Dokumentasjon om blant annet skatt, trygd, konkurs og kvalifikasjoner skal så langt som mulig hentes automatisk.
Lettere å rette feil
Oppdragsgiveren får tydeligere adgang til å rette feil i konkurransegrunnlaget uten å begynne på nytt. Det gjelder så lenge rettingen ikke endrer anskaffelsen vesentlig.
Leverandørene kan også få rette eller forklare mindre feil i tilbudene. Vesentlige feil som kan ha påvirket konkurransen, skal fortsatt føre til avlysning dersom de ikke kan rettes.
Behandling tar flere år
Kommisjonen mener enklere regler og nye digitale løsninger vil spare leverandørene for én milliard euro og oppdragsgiverne for 220 millioner euro i året. Beregningene er usikre.
Forslaget er ikke vedtatt. Både Europaparlamentet og medlemslandene kan endre det.
Kommisjonen foreslår at den ferdige forordningen skal begynne å gjelde to år etter at den er vedtatt og offentliggjort. For Norge kommer behandlingen i EØS-systemet i tillegg.
•• Oppsummeringen er laget med hjelp fra kunstig intelligens, men gjennomgått og sikret av redaksjonen.
