fremfor tradisjonelle innkjøp.
Fra eie til leie – regjeringen satser på nye anskaffelsesmodeller
Kommuner og fylkeskommuner kan nå søke om 15 millioner kroner i støtte til leie-, abonnements- og delingsløsninger. Den nye tilskuddsordningen skal bidra til innovasjon i offentlige anskaffelser og kan gi fart til en utvikling der offentlig sektor i større grad kjøper tilgang til produkter og tjenester – fremfor å eie dem.
Miljødirektoratet har, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, lyst ut en ny tilskuddsordning som skal gjøre det enklere for kommuner og fylkeskommuner å ta i bruk leie-, abonnements- og delingsmodeller fremfor tradisjonelle kjøp. Ordningen er toårig, følger opp Stortingets vedtak i revidert nasjonalbudsjett og har en ramme på 15 millioner kroner i 2026.
– Skal vi få gjort noe med nordmenns skyhøye forbruk, er vi nødt til å ha kommuner og fylkeskommuner med på laget. Denne ordningen skal bidra til at kommuner og fylkeskommuner kan gå foran i å skape marked for å leie og dele lokalt, fremfor å kjøpe nytt. Jeg håper mange får øynene opp for denne tilskuddsordningen, og jeg ser fram til å se resultatene, uttaler klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Mer enn en støtteordning
Regjeringen sender nå et tydelig signal om hvordan den ønsker at offentlig sektor skal dekke sine behov i årene som kommer. I stedet for å spørre hvilket produkt som skal kjøpes, bør offentlige virksomheter i større grad vurdere om behovet kan løses gjennom leie, deling eller en tjenestebasert løsning. En slik utvikling kan påvirke hele anskaffelsesprosessen – fra behovskartlegging og markedsdialog til kontraktsutforming og vurdering av livssykluskostnader.
Selv om den nye tilskuddsordningen kan gi utviklingen økt fart, er ikke tankegangen ny. Flere offentlige virksomheter har allerede tatt i bruk anskaffelsesmodeller som legger større vekt på ombruk, reparasjon og tjenesteleveranser enn tradisjonelle varekjøp.
Et eksempel er Asker kommune og en rekke andre kommuner som har utviklet en digital løsning for deling og ombruk av møbler og inventar på tvers av virksomheter. Målet er å redusere behovet for nyanskaffelser og utnytte eksisterende ressurser bedre.
Oslo kommune satser på reparasjon og ombruk
Oslo kommune har de senere årene bygget flere sirkulære elementer inn i sine rammeavtaler.
På møbelområdet omfatter avtalene ikke bare kjøp av nye produkter, men også kjøp av brukte møbler, reparasjon, redesign, transport og lagring. Tilsvarende har kommunen utviklet løsninger for retur, oppgradering og reparasjon av IKT-utstyr, blant annet gjennom faste priser på reparasjon av PC-er og nettbrett.
Satsingen illustrerer hvordan anskaffelser i økende grad handler om å forlenge levetiden til produkter fremfor å erstatte dem med nye.
For leverandørene innebærer dette også nye forretningsmuligheter. Verdien ligger ikke nødvendigvis i å selge flest mulig produkter, men i å levere tjenester som holder produktene i bruk lengst mulig.
Fra produktkjøp til abonnement
IKT er et av områdene hvor vi ser en tydelig utvikling i retning tjenestebaserte anskaffelser. Flere offentlige virksomheter benytter i dag løsninger som «Device as a Service», hvor virksomheten betaler for en komplett IT-arbeidsplass fremfor å kjøpe datamaskinene. Leverandøren har da ansvar for blant annet finansiering, vedlikehold, utskifting, retur og ombruk av utstyret gjennom hele livsløpet.
Tilsvarende modeller finnes også for skrivere, belysning, kaffemaskiner og enkelte typer medisinteknisk utstyr. Fellesnevneren er at virksomheten kjøper en funksjon eller tjeneste, mens leverandøren beholder ansvaret for produktets livsløp.
Slike modeller kan gi sterkere insentiver til å produsere varer som varer lenger, er enklere å reparere og lettere kan gjenbrukes.
Kan påvirke fremtidens anskaffelser
Den nye tilskuddsordningen er relativt beskjeden i omfang, men kan få betydning utover de prosjektene som mottar støtte.
Ved å redusere risikoen for kommuner som ønsker å prøve ut nye løsninger, kan ordningen bidra til å utvikle både markedet og anskaffelsespraksisen. Dersom flere kommuner lykkes med leie-, abonnements- og delingsmodeller, kan erfaringene danne grunnlag for nye standarder og kontraktsformer i offentlig sektor.
Utfordringen blir å finne de områdene hvor slike modeller faktisk gir lavere kostnader, bedre ressursutnyttelse og mindre klimaavtrykk – uten at det går på bekostning av kvalitet eller konkurranse.