Nå endres anskaffelsesreglene: Dette må offentlige oppdragsgivere få med seg

1. juli 2026, får anskaffelsesloven et tydeligere preg av både forenkling og samfunnsstyring, når tersklene heves og reglene om samfunnshensyn samles i selve loven.

Bakgrunnen for endringene er regjeringens arbeid med å gjøre regelverket enklere og mer tilgjengelig, samtidig som offentlige anskaffelser i større grad skal brukes til å fremme blant annet klima- og miljøhensyn og andre samfunnsmål. I mandatet til Anskaffelsesutvalget ble det nettopp pekt på behovet for forenkling, bedre struktur og tydeligere regler om samfunnshensyn.

Her ligger det et åpenbart spenningsforhold mellom ønsket om forenkling og det å anvende offentlige anskaffelser som et verktøy for inkludering av flere samfunnshensyn, noe Anskaffelsesutvalget selv pekte på da det fremhevet balansen mellom bærekraftige samfunnshensyn og effektiv ressursbruk.

De viktigste endringene kan oppsummeres på følgende vis:

Terskelverdi heves til 500 000 kroner

Frem til nå har anskaffelsesloven kommet til anvendelse på anskaffelser med en anslått verdi som er lik eller overstiger 100 000 kroner. Ved endringer i anskaffelsesloven som nå trer i kraft, øker beløpsgrensen til 500 000 kroner ekskl. mva. Dette innebærer at anskaffelser med en verdi på under 500 000 fra og med 1. juli 2026 kan gjennomføres uten hensyn til anskaffelsesregelverket. For offentlige oppdragsgivere innebærer dette forenkling og større fleksibilitet ved små innkjøp.

Klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Videre gjøres endringer av både strukturell og materiell karakter i bestemmelsene om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser.

Den 1. januar 2024 trådte anskaffelsesforskriften § 7-9 i kraft. Bestemmelsen innførte hovedregelen om at oppdragsgivere plikter å innta klima- og miljøhensyn som et tildelingskriterium med minimum 30 % vekt. Fra 1. juli 2026 oppheves denne bestemmelsen i anskaffelsesforskriften. Bestemmelsen videreføres gjennom en ny bestemmelse inntatt i anskaffelsesloven, men med enkelte materielle endringer i unntaksbestemmelsene.

Etter FOA § 7-9 fjerde ledd har oppdragsgiver adgang til å erstatte tildelingskriterier med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen dersom det er «klart» at dette vil gi en bedre klima- og miljøeffekt. Ved endringene som trer i kraft 1. juli er det ikke lenger et vilkår at det er «klart» at minstekrav gir en bedre klima- og miljøeffekt. Bakgrunnen for at endringen er at departementet ser at det kan være krevende for oppdragsgiver å vurdere når det er «klart» at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir en bedre effekt. Etter departementets syn ville det være uheldig dersom oppdragsgiver, etter å ha vurdert at det vil gi en bedre klima- og miljøeffekt å stille krav i kravspesifikasjonen sammenlignet med til delingskriterier, likevel avstår fra å gjøre det i frykt for å bryte bestemmelsen.

Gjennom endringene som nå trer i kraft åpnes også opp for at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen ikke bare kan erstatte klima- og miljø som tildelingskriterium, men at krav i kravspesifikasjonen kan kombineres med tildelingskriterium dersom det gir en bedre klima- og miljøeffekt. Begrepet «kombineres» innebærer at oppdragsgiver kan velge å vekte et klima- eller miljø hensyn lavere enn 30 prosent i tildelingskriteriene, og avhjelpe dette med å i tillegg stille klima og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Endringen er i tråd med KOFAs tolkning av unntaksbestemmelsen i sak 2024/639. 

I tillegg innføres en ny unntaksbestemmelse. Hovedregelen skal ikke gjelde dersom forpliktelsen går på bekostning av «vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap». Bakgrunnen for endringen er at det etter departementets syn ikke er ønskelig at oppdragsgiver skal komme i en situasjon der en anskaffelse vil være ulovlig på grunn av motstrid mellom klima og miljøkrav i anskaffelsesregelverket og krav til vern av menneskers liv og helse, samt at det etter departementets vurdering er viktig at anskaffelsesregelverket ikke skal være til hinder for å sikre nødvendig sikkerhet og beredskap. Tilsvarende som for de andre unntaksbestemmelsene, skal oppdragsgiver begrunne bruken av unntaket i anskaffelsesdokumentene.

Videre innføres en unntaksbestemmelse hvor det slås fastat forpliktelsen til å vekte klima- og miljøhensyn i tildelingskriteriene ikke gjelder dersom oppdragsgiver i lov eller forskrift fastsatt med hjemmel i denne loven er pålagt å stille standardiserte minimumskrav eller -kriterier til klimaavtrykk eller miljøbelastning, samt at departementet kan gi forskrift om standardiserte minimumskrav og -kriterier om klimaavtrykk og miljøbelastning.

Forskriftshjemmelen vil kunne benyttes til å vedta standardiserte minimumskrav og -kriterier som kommer fra EU, og fremtidige krav og kriterier som innføres på nasjonalt nivå.

Samfunnshensyn

Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter (FOR-2008-02-08-112), som krever at oppdragsgiver i sine kontrakter skal stille visse krav til lønns- og arbeidsvilkår for leverandørens ansatte, oppheves. Forpliktelsen til å stille slike krav oppheves imidlertid ikke, men inntas i anskaffelsesloven.

Tilsvarende oppheves også forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter (FOR-2016-12-17-1708). Plikten til å stille krav om bruk av lærlinger ble nylig skjerpet ved at oppdragsgivere ikke bare skulle være forpliktet til å stille krav om at leverandøren er tilknyttet en lærlingordning, men også at minst ti prosent av arbeidet utføres av lærlinger, og at minst en person av de som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten skal være en lærling. Selv om forskriften oppheves, inntas og videreføres plikten til å stille krav om bruk av lærlinger i anskaffelsesloven. Plikten til å stille krav om bruk av lærlinger skal som tidligere kun gjelde der kontraktens hovedelement omfatter arbeid der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev, og underdekningen for læreplasser er mer enn ti prosent av søkertallet innenfor utdanningsprogrammet.

Gjennom disse strukturelle endringene samles relevante bestemmelser i anskaffelsesloven og gjør det enklere å holde oversikt over relevante forpliktelser. Oppdragsgiver plikter videre fra 1. juli å ha en anskaffelsesstrategi og egnede rutiner for å ivareta samfunnshensynene som adresseres i anskaffelsesloven §§ 5b til 5p som er relevante for oppdragsgiverens virksomhet.

Kravet til at oppdragsgiver har en anskaffelsesstrategi innebærer at oppdragsgiver må gjøre konkrete vurderinger og kartlegginger av mål og prioriteringer i virksomheten sin. Oppdragsgiver skal ha stor grad av frihet i utformingen av strategien og til å tilpasse strategien til virksomhetens egenart, størrelse og kompleksitet, og oppdragsgiver må vurdere hvilke av samfunnshensynene som er relevante for virksom heten, jf. Prop. 147 L (2024-2025) s. 100.

Anskaffelsesstrategien skal være offentlig tilgjengelig.

De grunnleggende hensynene

Lov om offentlige anskaffelser § 4 fastslår at oppdragsgiver skal opptre i samsvar med grunnleggende prinsipper om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet. Bakgrunnen for at bestemmelsen oppheves, er at nedfallsproblematikk og generell anvendelse av de EØS-rettslige prinsippene under EØS-terskelverdi, kan være til hinder for forenkling av anskaffelser som ikke reguleres av EØS-retten. Formålet med å oppheve bestemmelsen er å unngå at de EØS-rettslige prinsippene utgjør et hinder for å innføre foren klede regler for anskaffelser under EØS-terskelverdi i forskrift. Opphevingen er ikke ment å innebære en materiell endring av rekkevidden av forvaltningsrettslige regler om for eksempel habilitet og taushetsplikt eller øvrig bakgrunnsrett. Bestemmelsen er vedtatt opphevet, men tidspunkt for ikrafttredelse er foreløpig ikke kjent.