Norge får mindre å si med nytt EU-forslag

Er det et paradigmeskifte for europeisk anskaffelsesrett? Aadahl stilte spørsmålet på Anbud365-dagen. Han viser til hvordan anskaffelsesregelverket som er foreslått, brukes for å oppnå politiske mål om slike ting som økonomisk vekst, miljø og innovasjon.

– Samtidig skal regelverket bidra til at oppdragsgivere skal få større fleksibilitet, at det blir enklere for små og mellomstore bedrifter å konkurrere på fellesmarkedet og at det blir mer effektive og mindre byråkratiske anskaffelser, sier han.

Fra direktiv til forordning

EU-kommisjonen foreslår å oppheve konsesjonsdirektivet og direktivene for klassisk sektor og forsyning. De skal erstattes av én samlet forordning: «Public Procurement Act».

Det betyr i tilfelle mindre makt til Norge:

– Forordninger skal gjennomføres i norsk rett «som sådan», sier Fredrik Aadahl. Direktiver, derimot, fastsetter målene og overlater selve gjennomføringen til nasjonal rett.

– På kontoret har EU-rettsekspertene fleipet med at «nå blir dere ordentlige EU-rettsjurister». Vi må praktisere EU-lovgivers ord sånn som de er skrevet, og ikke sånn som norsk lovgiver har tolket det, sier han.

– Det betyr at det nasjonale handlingsrommet innskrenkes betydelig. EU ønsker nettopp at det skal være helt like regler i alle medlemslandene, sier Aadahl.

Endringer i prosedyrene

Han varsler store endringer i anskaffelsesprosedyrene. De går fra seks forskjellige til tre, og det blir det han omtaler som en ganske formidabel utvikling i EU-regelverkets syn på forhandlinger.

Hovedregelen blir en åpen prosedyre der alle interesserte kan levere tilbud og oppdragsgivere velger om det skal forhandles. Så er det snakk om en dynamisk prosedyre der leverandører kan slutte seg til løpende. Det siste er en innovasjonsprosedyre der oppdragsgiveren definerer et samfunnsproblem, ikke en ferdig løsning.

– I praksis er det åpen prosedyre som vil stå for veldig mange anskaffelser. Egentlig er det en kombinasjon av en anbudskonkurranse og en forhandlet prosedyre, forklarer Fredrik Aadahl.

Et grunnleggende skille mellom land innenfor og utenfor EU gir mulighet til å ta hensyn til opprinnelse. I denne sammenhengen regnes Norge som innenfor.

Klare kvalitetskrav

Hovedregelen for tildeling er BPQR, beste forhold mellom pris og kvalitet. Det betyr at kvalitetskriterier – som også miljø er en del av – skal utgjøre minst 30 prosent av poengsummen. Når kontrakten er arbeidsintensiv, øker det til minst 50 prosent. Det går an å gjøre unntak der kravspesifikasjon eller kontraktsvilkår kan sikre kvaliteten.

– Hvis dette blir realiteten, kan jeg tenke meg at norsk lov må endres, sier han og snakker om kravet om 30 prosent vekt på miljø. Den praktiske forskjellen tror han likevel ikke at blir all verden, siden miljø er inne i vektingen av kvalitet.

– Det vi også kan merke oss, er at vi ikke kan stille krav om at omsetningen er mer enn 50 prosent av estimert årlig kontraktsverdi. Det er en håndsrekning fra EU-kommisjonen til små og mellomstore bedrifter. Det skal være anledning til å delta i konkurranser på bekostning av offentlige oppdragsgivere, som da må ta den økte risikoen det innebører, sier Aadahl. Hovedregelen er dessuten at det ikke kan kreves erfaring fra offentlige kontrakter.