Statens innkjøpssenter kan bli aksjeselskap – KS trekkes frem som mulig medeier
Statens innkjøpssenter kan på sikt bli skilt ut fra DFØ og organisert som et eget aksjeselskap, med staten og KS på eiersiden. Det er en av modellene som trekkes frem i en nyere evaluering. Rapporten peker også på muligheten for å finansiere virksomheten gjennom avgifter fra leverandører eller brukere av fellesavtalene.
Statens innkjøpssenter har bidratt til betydelige besparelser i statlige virksomheter. Nå mener Oslo Economics og Inventura at det er grunn til å se nærmere på hvordan innkjøpssenteret bør organiseres, dersom virksomheten skal vokse videre.
I en evaluering utført på oppdrag fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet anbefaler de to selskapene at alternative organisasjons- og finansieringsformer utredes nærmere. Et mulig alternativ er å etablere et eget aksjeselskap, hvor staten og KS kan være eiere.
Kan skilles ut fra DFØ
Statens innkjøpssenter er i dag en del av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) og inngår fellesavtaler på vegne av statlige virksomheter. Evalueringen konkluderer med at dagens organisering fungerer godt, samtidig peker rapporten på at en videre utvidelse kan gjøre det aktuelt å gi innkjøpssenteret en mer selvstendig rolle.
Dersom en utskilling fra DFØ blir vurdert, mener utrederne at det også bør undersøkes om det er mest hensiktsmessig å skille ut bare Statens innkjøpssenter eller hele divisjonen for offentlige anskaffelser.
Rapporten understreker samtidig at det ikke er gjennomført en fullstendig vurdering av fordeler og ulemper ved ulike organisasjonsmodeller. Det gis derfor ingen anbefaling om å velge en bestemt selskapsform.
Ser til Danmark
En mulig ny organisering knyttes også til spørsmålet om kommunenes fremtidige bruk av statlige fellesavtaler.
I Danmark er Staten og Kommunernes Indkøbsservice (SKI) organisert som et selskap eid av staten og kommunesektoren i fellesskap. Staten eier 55 prosent, mens kommunesektoren gjennom Kommunernes Landsforening (KL) eier 45 prosent.Ordningen finansieres gjennom avgifter fra leverandørene, normalt mellom 0,5 og 1,5 prosent av omsetningen på avtalene.
Også i Sverige og Finland benyttes leverandøravgifter til å finansiere sentrale innkjøpsordninger.
Ifølge evalueringen kan en tilsvarende finansieringsmodell være aktuell for Statens innkjøpssenter. En slik løsning kan gi senteret større selvstendighet, men vil også innebære en annen økonomisk innretning enn dagens budsjettfinansiering.
Størst potensial i kommunene?
Et annet sentralt funn i evalueringen er at potensialet for ytterligere samordning kan være særlig stort i kommunesektoren.
I 2024 kjøpte kommuneforvaltningen inn varer og tjenester for rundt 320 milliarder kroner. Til sammenligning utgjorde innkjøpene i statsforvaltningen, inkludert helseforetakene, omtrent 335 milliarder kroner.
Rapporten viser til at kommunene består av mange selvstendige virksomheter, samtidig som graden av innkjøpssamordning vurderes å være lavere enn i staten. Utrederne anbefaler derfor at mulighetene for å åpne fremtidige statlige fellesavtaler for kommunene vurderes grundig i dialog med KS. Også eventuelle ulemper for konkurransen og lokal innovasjon bør inngå i vurderingen.
Store gevinster – begrenset omfang
Evalueringen anslår at dagens fellesavtaler gir statlige virksomheter en samlet beregnet netto nytte på om lag 1,5 milliarder kroner over en fireårsperiode, samtidig dekker fellesavtalene bare rundt 1,3 prosent av statens samlede innkjøp, ifølge Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Regjeringen har allerede varslet en satsing på mer samordnede offentlige innkjøp. I forslaget til statsbudsjett for 2027 er det satt av 30 millioner kroner til å styrke dette arbeidet, og flere fellesavtaler skal åpnes for frivillig kommunal deltakelse.
Den nye evalueringen reiser dermed et ytterligere spørsmål: Ikke bare hvilke innkjøp som skal samordnes, men hvordan en større nasjonal innkjøpsordning bør organiseres og finansieres. Foreløpig er det ikke tatt noen beslutning om å endre organiseringen av Statens innkjøpssenter.