Hvor mye kan kontrakten endres etter tildeling? KOFA trekker opp grensen
En endring i opphavsretten var sentral. Endringer i hvordan tidsskriftet ble publisert på nett trakk i samme retning. Samlet ble kontrakten så annerledes at KOFA anså den som en ny anskaffelse, – som skulle vært kunngjort.
KOFA-avgjørelsen om Stat & Styring har allerede fått bred omtale. Men bak konklusjonen om ulovlig direkte anskaffelse ligger det et mer generelt spørsmål som er relevant langt utover denne saken. Hvor langt kan oppdragsgiver gå i å endre en kontrakt etter tildeling, og når kan flere tilsynelatende begrensede endringer samlet bli for mye? Det ser vi nærmere på her.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet gjennomførte i 2025 en åpen anbudskonkurranse om produksjon og publisering av tidsskriftet Stat & Styring. To leverandører leverte tilbud, og kontrakten ble tildelt Altinget AS.
KOFA endte med å konstatere at departementet hadde foretatt en ulovlig direkte anskaffelse. Det avgjørende var ikke ett enkelt forhold, men hvordan flere kontraktsendringer virket sammen. Den viktigste endringen gjaldt rettighetene til innholdet som skulle produseres.
Opphavsretten ble flyttet
I den opprinnelige kontraktsteksten sto det at eiendomsrett, opphavsrett og andre relevante rettigheter til resultatene av oppdraget skulle tilfalle departementet når betaling var skjedd.
KOFA tolket bestemmelsen slik at blant annet rettighetene til artikler, bilder og annet publisert materiale skulle overføres til departementet.
Før kontrakten ble inngått, ble bestemmelsen endret. Den nye avtaleteksten fastsatte at leverandøren og opphavspersonene skulle beholde rettighetene til publisert redaksjonelt innhold. Departementet skulle fortsatt kunne arkivere, videreformidle og gjenpublisere materialet. KOFA var tydelig på at dette innebar en reell endring: Opphavsretten som etter den opprinnelige kontrakten skulle tilfalle departementet, skulle nå bli hos leverandøren.
Rettigheter kan ha økonomisk verdi uten å selges
Departementet viste blant annet til at innholdet skulle være gratis tilgjengelig på nett, og at det derfor var vanskelig å se noen stor økonomisk verdi i opphavsretten. KOFA var enig i at den direkte økonomiske verdien var vanskelig å beregne, men nemnda mente det ville være for snevert å bare se på muligheten for å selge artikler, bilder eller annet innhold videre.
Altinget hadde i tilbudet fremhevet samarbeid og gjenbruk av innhold mellom redaksjoner i Norge, Sverige og Danmark. KOFA pekte på at opphavsrett gjør det enklere å bruke publisert materiale i andre sammenhenger. Det kan blant annet gi mer innhold uten tilsvarende økning i produksjonskostnadene, bidra til mer trafikk og gjøre leverandørens øvrige produkter mer attraktive.
KOFA kom derfor til at leverandøren var blitt stilt i en bedre økonomisk posisjon enn etter den opprinnelige kontrakten.
Også nettsidene ble endret
I tilbudet var Statogstyring.no beskrevet som den primære kanalen for leveransen. Innhold på Altingets nettsider skulle komme i tillegg. I praksis ble Statogstyring.no integrert i Altinget, og trafikken ble videresendt til Altinget.no/statogstyring. KOFA mente dette var en endring av kontrakten, og det samme gjaldt Artikulert.no.
I tilbudet var nettstedet beskrevet som en egen debattplattform og en del av ressursene som skulle brukes i kontrakten. Da Artikulert.no senere ble integrert i Stat & Styring i stedenfor å videreføres som egen nettside, var også dette en kontraktsendring.
Nettsideendringene var ikke vesentlige nok alene, men KOFA viste til at de blant annet kunne gi leverandøren økt synlighet for annet innhold og visse kostnadsbesparelser ved at færre nettsider måtte driftes. Dermed fikk også disse endringene betydning i den samlede vurderingen.
Flere endringer må vurderes samlet
Her ligger et av de viktigste læringspunktene for oppdragsgivere. Anskaffelsesregelverket åpner for endringer i løpende kontrakter, men ikke dersom endringen gjør kontrakten vesentlig forskjellig fra den opprinnelige kontrakten.
Og hvis det gjøres flere endringer, er det ikke nødvendigvis tilstrekkelig å vurdere hver av dem for seg. KOFA understreker at spørsmålet er om endringene samlet sett gjør kontrakten vesentlig forskjellig fra den som opprinnelig ble konkurranseutsatt. I denne saken ble nettopp helheten avgjørende.
Opphavsrettsendringen ga leverandøren en økonomisk fordel. Nettsideendringene trakk i samme retning. Samlet mente KOFA at kontrakten hadde fått et vesentlig annet innhold. Den endrede kontrakten måtte derfor behandles som en ny kontrakt, -som skulle vært
kunngjort.
Økonomisk balanse handler om mer enn pris
Avgjørelsen illustrerer også et poeng som kan være lett å overse i kontraktsoppfølgingen: en økonomisk fordel for leverandøren trenger ikke være en høyere kontraktspris. Rettigheter, muligheten til å gjenbruke materiale, økt trafikk, synlighet eller kostnadsbesparelser kan også gjøre kontrakten mer fordelaktig for leverandøren.
For oppdragsgiver betyr det at vurderingen av en kontraktsendring bør omfatte hele den økonomiske virkningen av endringen, og ikke bare om leverandøren får mer betalt.
Ulovlig direkte anskaffelse – men ikke gebyr
Denne saken viser også at et regelverksbrudd ikke nødvendigvis fører til overtredelsesgebyr. Selv om KOFA konstaterte en ulovlig direkte anskaffelse, la nemnda vekt på at departementet hadde undersøkt betydningen av endringen før opphavsretten ble endret. KOFA beskrev dessuten vurderingen som sammensatt, med kompliserte faktiske og rettslige spørsmål. Departementet hadde derfor handlet uaktsomt, men ikke grovt uaktsomt.
KOFA la også vekt på at skyldgraden fremsto som beskjeden, at departementet ikke hadde hatt til hensikt å omgå regelverket, og at det hadde varslet at kontrakten ville bli avbestilt dersom nemnda kom til at endringene var ulovlige. Resultatet ble en konstatert ulovlig direkte anskaffelse, men uten overtredelsesgebyr.
