Tredjeparts rettigheter – innkjøpere trenger signaler

Anbud365: Reglenes geografiske virkeområde – en smakebitDet kan virke noe spesielt at norske ambassader i hele verden er forpliktet til å kunngjøre kontrakter i TED. Det er imidlertid en politisk, og ikke juridisk, vurdering. Og da må reglene endres først, konstaterer artikkelforfatteren (foto: Veronika Stuksrud).

Skriv ut artikkelen

Av Harald Alfsen, advokat/managing partner, Stiegler Advokatfirma AS

Som jeg tidligere har skrevet om i Anbud365, er det en rekke land som ikke har rettigheter etter LOA § 3. Dette gjelder de land som ikke er med i EØS, ikke er med i GPA/WTO, se oversikten her, og heller ikke har andre avtaler med Norge. Norske offentlige oppdragsgivere kan derfor velge å nekte tilbud fra en rekke land eller ta med tilbud derfra.

Det problematiske for de fleste offentlige innkjøperne er at de ikke får klare signaler fra politisk eller administrativ ledelse om nektingsadgangen skal benyttes eller ei. For eksempel for tilbud fra Russland, Tyrkia, Brasil, Argentina, Iran, Pakistan, Syria og Nord-Korea. Et særskilt spørsmål er India. Selv om India nylig inngikk frihandelsavtale med EFTA, har de ikke tiltrådt avtalen om offentlige innkjøp. Hva mener Norske myndigheter om dette?

Manglende, eller sene, styringssignaler kompliserer, forsinker og fordyrer anskaffelsesprosessene. Selv om alle forstår at det må gjøres diplomatiske og politiske vurderinger, er det også slik at profesjonelle offentlige innkjøpere fortjener profesjonelle overordnede.  

Bli den første til å kommentere på "Tredjeparts rettigheter – innkjøpere trenger signaler"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.