Vant anbud med kinesiske busser – nekter for å ha inngått avtale
Unibuss vant to store anbudskonkurranser med kinesiske busser i tilbudet. Deretter valgte selskapet en annen leverandør. Nå krever den vrakede leverandøren over en halv milliard kroner i erstatning. Unibuss mener at det aldri ble inngått noen bindende avtale.
En avtale trenger ikke å være underskrevet for å være bindende. Det er et av de sentrale spørsmålene når bussleverandøren Yes-EU møter Unibuss i Oslo tingrett. Det er satt av to uker til saken som begynte mandag.
Striden springer ut av to anbudskonkurranser om busstransport i Oslo i 2021. Unibuss vant begge. Tilbudene var basert på elektriske busser fra kinesiske CRRC, levert gjennom Yes.
Men Unibuss kjøpte ikke bussene. I stedet valgte selskapet den polske produsenten Solaris.
Yes mener at leverandørbyttet var et kontraktsbrudd. Selskapet krever nå inntil 506,9 millioner kroner i erstatning for fortjenesten det mener å ha gått glipp av. Kravet er redusert fra de opprinnelige 585,6 millionene.
Mener anbudet forpliktet
I sluttinnlegget til tingretten viser Yes til at selskapene samarbeidet tett om tilbudet til Ruter. Bussenes pris og tekniske egenskaper var avgjørende for konkurransen.
Partene hadde kommet til enighet om de vesentlige vilkårene, hevder Yes. Den eneste forutsetningen som gjensto, var at Unibuss vant anbudskonkurransen. Det skjedde 8. november 2021.
Yes legger også vekt på at Unibuss leverte et bindende tilbud til Ruter, basert på bussene fra Yes. Tilbudet var underskrevet av selskapets øverste ledelse.
Ifølge leverandøren ville det være usannsynlig at Unibuss forpliktet seg overfor Ruter uten å ha sikret seg en bindende avtale om bussene som skulle brukes.
Mangler både pris og antall
Unibuss avviser dette. Selskapet viser til at konkurransegrunnlaget for busskjøpet krevde en skriftlig, underskrevet kontrakt før avtalen ble bindende.
Unibuss viser til at kontraktsutkastet fra oktober 2021 ikke inneholdt opplysninger om antall busser, pris, leveringstidspunkt eller innholdet i en serviceavtale. Heller ikke opsjoner var omtalt. Selskapet mener derfor at partene ikke var enige om alle vesentlige vilkår.
Unibuss hevder også at representantene som forhandlet med Yes, ikke hadde fullmakt til å inngå en så omfattende avtale.
Selskapet viser videre til en bestemmelse som åpnet for å avbestille hele eller deler av leveransen med én måneds varsel. Unibuss sendte en slik avbestilling 15. januar 2022.
Yes mener derimot at bestemmelsen ikke ga Unibuss rett til å vrake leverandøren til fordel for en konkurrent.
Viser til press fra Ruter
Leverandørbyttet skjedde etter at Ruter hadde tatt opp bekymringer ved de kinesiske bussene, blant annet knyttet til menneskerettigheter og sikkerhet, har TU tidligere skrevet. Ruter har avvist at selskapet ba Unibuss bytte leverandør.
Yes hevder at Unibuss ble utsatt for press fra Ruter. Ifølge sluttinnlegget ga Ruter uttrykk for at det ikke var ønskelig med busser som delvis var produsert av et selskap med kinesisk statlig eierskap.
Leverandøren understreker at dette ikke hadde grunnlag i konkurransegrunnlaget.
Strides om fortjenesten
Partene er også uenige om hvor mye Yes kunne ha tjent.
Yes har lagt frem en beregning fra KPMG. Den bygger på levering av 210 busser i 2023, med tilhørende inntekter fra service og reparasjoner. Beregnet fortjenestetap er mellom 474,7 og 506,9 millioner kroner.
Unibuss mener at tapet ikke er dokumentert. Selskapet viser blant annet til at bussene som Yes tilbød, ennå ikke var utviklet. De eksisterte bare på tegnebrettet, ifølge Unibuss.
Unibuss har engasjert EY for å vurdere om Yes sannsynligvis ville tjent penger på leveransen. Unibuss mener at risikoen for forsinkelser og mangler var så stor at fortjenesten ikke er sannsynliggjort.
Unibuss krever full frifinnelse og at Yes dekker sakskostnadene.
