Det er problemet som skal ut på anbud, ikke løsningen

Hva betyr offentlige transportanskaffelser for beredskapen? Hva skjer hvis strømmen forsvinner, Hormuzstredet stenger og tilgangen på drivstoff blir borte?

Du har kanskje ikke tenkt på spørsmålene i det hele tatt. Men det har Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), som tok det opp til debatt på Arendalsuka. 

Både beredskap og bærekraft

Sara Fossen Sinnathamby i DFØ peker på ett av flere krav. Spørsmålet er om de kolliderer og gjør beredskapen vanskeligere, eller om de styrker den. – Personbiler, varebiler og bybusser som det offentlige anskaffer, skal som hovedregel være utslippsfrie. I DFØ følger vi opp at det offentlige etterlever disse kravene, sier Sinnathamby.

– Både beredskap og bærekraft er med i formålsbestemmelsen. Vi trenger transport som fungerer hver eneste dag, vi skal kutte utslipp og vi skal være forberedt på kriser, ramser Steinar Johnsen opp. Han er avdelingsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

– Transport er ikke en kommunal støtteordning, men en helt nødvendig del av totalforsvaret. Stopper transporten, så stopper helse, omsorg, vannforsyning, evakueringsmuligheter, forsyninger og mulighetene til å understøtte Forsvaret, sier han.

Når drivstoffet forsvinner

Johnsen konstaterer at Norge står i den farligste situasjonen landet har vært i etter annen verdenskrig. Hva kommunene må forberede seg på, er helt forandret – han trekker frem sabotasje, påvirkningsoperasjoner, bortfall av kritisk infrastruktur og langvarig bortfall av strøm og elektronisk kommunikasjon.

– Spørsmålet er ikke egentlig hvor stor kjøretøypark kommunen har, men hvor stor kapasitet den har dersom strøm og brensel forsvinner og leverandørene svikter.

I tilfelle drivstoff og strøm forsvinner, taler Bernt Reitan Jenssen elkjøretøyenes sak:

– Dieselbusser går bare på diesel. En elbuss kan gå på solkraft, vindmøller, generator – vi kan bygge et helt annet system til elektrisk drift enn til diesel. Vi kan bruke den teknologien som vi nå bygger og bruker på en måte som er bærekraftig, i stedet for å satse på én energikilde som i stor grad er importert.

Koblet bussimport og lakseeksport

Jenssen er daglig leder i Ruter, selskapet som planlegger og bestiller kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Der opplever han at anskaffelsene får ringvirkninger langt utenfor transportsektoren.

Da åpenhetsloven trådte i kraft, byttet Ruter til busser fra en europeisk leverandør som tilfredsstilte kravene som loven stiller. Det førte til reaksjoner på ministernivå fra et land som Ruter-sjefen ikke navngir, og derfor skal heller ikke Anbud365 nevne Kina i denne sammenhengen.

Vil ha fossile biler igjen

Daglig leder Martin Vik i Bertel O. Steen-eide Otto Mobility arbeider spesielt med offentlige anbud. Han er overrasket over at det offentlige nå ser ut til å ville ha fossile biler på grunn av beredskapen.

– Det er rart at det er det som skal redde oss i en krisesituasjon. Fossile biler blir nesten ikke importert lenger, og de er så kostbare at ingen kjøper dem. De finnes nesten ikke på det norske markedet. De vil stoppe seg selv, sier han og minner om at elektriske biler også kan være en beredskapsstrømkilde hvis det blir strømstans.

– En kommune som har 150 elkjøretøy, kan forsyne 150 boliger med nødvendig elektrisitet i 24 timer, sier Vik.

Utdatert kravspek

Han oppfordrer også til å modernisere kravspesifikasjonene. De er ofte helt utdaterte. – Vi ser fortsatt krav knyttet til servostyring, elektriske vindusheiser og andre ting vi har hatt i biler siden 1990-tallet, sier han.

Bernt Reitan Jenssen i Ruter ser det samme problemet med at anbudene ber om tilbud på noe som er blitt gammeldags. – Vi må bli enda flinkere til å sette problemet ut på anbud og ikke gjøre akkurat det samme som vi gjorde sist. Si hva du skal gjøre, ikke hvordan du skal gjøre det, sier han.

Også for leverandørene er det aller tryggest å gjøre som de alltid har gjort. Løsningen som Jenssen anbefaler, er dialog. Ruter var reddere for dialog før, men nå kan selskapet bruke opptil fire dialogkonferanser for å få til innovasjon og endringer i tilbudet til passasjerene.

Ikke alt samtidig

Ruter har også gått sammen med søsterselskapene i store europeiske byer og holdt møter med toppledere i mange forskjellige busselskaper. Et godt innspill som kom ut av møtet, handlet om at det ikke er lurt å forlange at alt skal leveres samtidig:

– Hvorfor kjøpe 400 busser med én gang? Det er mye bedre for produsenten å levere ti busser i måneden. I stedet for å skifte ut flåtene våre kontinuerlig, gjør vi nå sånne svære røsk som er prisdrivende, sier Bernt Reitan Jenssen.

Lærdommen er at det er lurt å gå i dialog med hele verdikjeden, og ikke bare det øverste leddet, det som du kjøper av.