OECD etterlyser samordning
–kommunene svarer med innkjøpssamarbeid
At stadig flere kommuner velger å inngå innkjøpssamarbeid kan være mer enn et spørsmål om økonomi. Når OECD peker på svak produktivitetsvekst, økende arbeidskraftmangel og behov for bedre samordning i offentlig sektor, kan utviklingen i kommunenes innkjøpsmiljøer sees som et tidlig tegn på hvordan fremtidens omstilling faktisk vil se ut.
Den ny-lanserte OECD-rapporten, Economic Survey Norway 2026, sender et tydelig budskap til norske myndigheter: Norge må få mer verdi ut av ressursene som allerede brukes. Rapporten peker blant annet på behovet for bedre koordinering mellom offentlige virksomheter, sterkere produktivitetsutvikling og mer effektiv bruk av arbeidskraft. OECD fremhever at fragmentering mellom forvaltningsnivåer og virksomheter kan svekke både effektivitet og gjennomføringsevne.
For offentlige innkjøpere er dette ikke bare interessante samfunnsøkonomiske observasjoner. Det er beskrivelser av en virkelighet mange allerede kjenner på i hverdagen.
Allerede er i gang
Det er lett å lese punktene i OECD-rapporten som anbefalinger for fremtiden, men flere steder i kommunesektoren er utviklingen allerede godt i gang. Stadig flere kommuner velger å inngå regionale eller interkommunale innkjøpssamarbeid. Begrunnelsen handler fortsatt om økonomi, men i økende grad også om noe annet; tilgang til kompetanse, kapasitet og robuste fagmiljøer.
Et aktuelt eksempel er Tinn kommune, som nylig besluttet å knytte seg til et regionalt innkjøpssamarbeid. Som Anbud365 omtalte var begrunnelsen langt bredere enn mulige økonomiske gevinster. Kommunen la blant annet vekt på tilgang til kompetanse, faglig støtte og styrket gjennomføringsevne på et stadig mer komplekst anskaffelsesområde. Dette er utfordringer som deles av mange kommuner over hele landet.
Produktivitetsutfordringen er også en kapasitetsutfordring
Tradisjonelt har innkjøpssamarbeid vært begrunnet med stordriftsfordeler og bedre priser. Det argumentet gjelder fortsatt, men for mange kommuner er den største utfordringen i dag kapasitet, ikke nødvendigvis innkjøpspriser.
Anskaffelser har utviklet seg fra å være en administrativ støttefunksjon til å bli et strategisk fagområde. Innkjøpere forventes å håndtere klima- og miljøkrav, sikkerhet og beredskap, digitalisering, menneskerettigheter, kontraktsoppfølging og innovasjon – ofte med begrensede ressurser.
OECD påpeker at mangel på arbeidskraft vil bli en av de største utfordringene for norsk økonomi de kommende tiårene. Da blir ikke spørsmålet bare hvordan kommunene skal rekruttere flere spesialister, men hvordan man kan bruke intern kompetanse man allerede har på en smartere måte.
Samarbeid som strategi
Kommunene har lange tradisjoner for lokalt selvstyre, OECDs analyse utfordrer samtidig offentlig sektor til å tenke mer helhetlig. Rapporten påpeker at det er lite hensiktsmessig å bygge opp parallelle fagmiljøer overalt når flere kommuner allikevel står ovenfor mange like utfordringer og forholder seg til de samme regelverkene.
I et slikt perspektiv fremstår innkjøpssamarbeid som et konkret svar på OECDs oppfordring om bedre samordning og høyere produktivitet. Slik kan kommuner dele kompetanse, redusere sårbarhet, profesjonalisere anskaffelsesarbeidet og frigjøre kapasitet til strategiske oppgaver. Det handler ikke bare om å kjøpe billigere, men om å organisere ressursene smartere.
Starten på noe større?
OECD peker på at Norge må bli bedre til å utnytte ressursene som allerede finnes. Samtidig viser utviklingen i kommunesektoren at mange av svarene kanskje ikke kommer gjennom nye reformer fra sentralt hold, men gjennom lokale initiativer, samt interkommunale og regionale samarbeid.
Tinn kommune er ett eksempel. Rundt om i landet ser vi lignende utviklingstrekk. Stadig flere kommuner går sammen for å dele kompetanse, bygge sterkere fagmiljøer og møte stadig mer komplekse krav. Kanskje er dette et glimt av hvordan fremtidens offentlige sektor vil bli organisert.
Dersom OECD har rett i at samarbeid blir en forutsetning for fremtidig produktivitetsvekst, kan innkjøpssamarbeidene vise seg å bli blant de første grunnsteinene i en mer samordnet offentlig sektor.