Statens eierrapport 2025: Kan bli et signal også til leverandørmarkedet.
Statens eierrapport for 2025 viser at staten mottar betydelige verdier fra selskaper den eier. Men for offentlige innkjøpere og leverandørmarkedet er det ikke bare milliardene som er interessante. Regjeringens budskap om innovasjon, omstilling og konkurransekraft kan også leses som et signal om hva som ventes av selskaper med staten på eiersiden.
Over 120 millioner til staten
Næringsminister Cecilie Myrseth presenterte i går Statens eierrappport 2025, og kunne mde det opplyse om at staten for regnskapsåret 2025 mottok 75,6 milliarder kroner i utbytte. I tillegg kom 44,5 milliarder kroner fra tilbakekjøpsprogrammer i børsnoterte selskaper. Samlet gir dette en utdeling til staten på over 120 milliarder kroner. De børsnoterte selskapene i porteføljen oppnådde samtidig en samlet avkastning på 10,3 prosent, mer enn en dobling fra året før.
Ved utgangen av året bestod statens portefølje av 68 selskaper med over 333 000 ansatte og en samlet verdi på 1 296 milliarder kroner. Det understreker hvor tungt disse virksomhetene veier – ikke bare som verdiskapere, men også som kunder i markedet
Innovasjon og omstilling løftes frem
For innkjøpere i offentlig sektor ligger det mest interessante kanskje i et annet spor. Regjeringen peker på at mange av selskapene i statens portefølje står overfor økte krav til omstilling og innovasjon. Myrseth sier at innovasjon og forskning er avgjørende for norsk næringsliv, og at staten som eier er opptatt av at selskapene bruker sin posisjon til å drive fram omstilling og utvikle nye løsninger. Det er viktig både for selskapenes framtidige konkurransekraft og for Norges konkurransekraft, understreker hun.
Det er ikke et direkte utspill om offentlige anskaffelser. Likevel er koblingen til markedet nærliggende. Når store statlig eide selskaper forventes å bidra sterkere til innovasjon og omstilling, vil det kunne påvirke hvilke løsninger de etterspør, hvordan de prioriterer investeringer og hvilke krav de stiller til leverandørene.
Kan få følger for leverandørmarkedet
For leverandørmarkedet kan dette bety større behov for å dokumentere effekt, innovasjonsevne og gjennomføring. For innkjøpsmiljøene kan det bety at anskaffelser i enda større grad blir sett som et strategisk virkemiddel – ikke bare for drift, men også for utvikling og konkurransekraft.
Regjeringen minner samtidig om at staten har to ulike hovedmål med det direkte eierskapet. For selskaper som opererer i konkurranse med andre, er målet høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. For selskaper som primært ikke opererer i konkurranse med andre, er målet bærekraftig og mest mulig effektiv sektorpolitisk måloppnåelse. Også dette kan få betydning for hvordan selskapene bruker markedet og hvilke krav de stiller til leverandørene.
Avgjørende hva som skjer i praksis
Rapporten sier ikke noe direkte om nye krav i anskaffelsesregelverket. Men den kan like fullt leses som et styringssignal: Staten forventer mer av selskapene den eier, og det kan over tid også bety mer av markedet som skal levere til dem.
Det avgjørende spørsmålet er om dette blir synlig i faktiske prioriteringer – i investeringer, konkurransegrunnlag og kontraktskrav – eller om det blir stående som overordnede formuleringer om innovasjon og omstilling. Først når signalene slår ut i hvordan selskapene faktisk kjøper inn, velger leverandører og etterspør dokumentert effekt, får eierrapporten reell betydning også for anskaffelsesmarkedet.
For ansatte innen offentlige anskaffelser ligger derfor det mest interessante ikke bare i hva staten eier, men i hvordan staten gjennom eierskapet kan være med på å forme markedet.