Pensjonsstriden fortsetter – kommunene må ta valg mens ESA-saken fortsatt er uavklart
Markedet for kommunal tjenestepensjon omfatter over 800 milliarder kroner, og
kommuner og helseforetak betaler rundt 75 milliarder kroner i årlige premier. Likevel
er det fortsatt uavklart om dagens praksis er i tråd med anskaffelsesregelverket. Mens
saken fortsatt er uavklart, fortsetter mange offentlige oppdragsgivere å kjøpe
kommunal tjenestepensjon direkte fra KLP, uten å vite om disse avtalene senere kan
bli utfordret. Neste uke
løftes konflikten inn i Arendalsuka.
Når Arendalsuka samler politikere, kommuner og næringsliv i neste uke, står også offentlig tjenestepensjon på programmet. Under arrangementet «Virker konkurranse om pensjon til kommunene?» skal blant andrestortingsrepresentant Helge André Njåstad (FrP), Storebrand, Advokat Kristian Jåtog Trygstad og pensjonsrådgivere diskutere om kommunene går glipp av gevinster ved ikke å konkurranseutsette pensjonsordningene sine. At temaet løftes inn i Arendalsuka illustrerer at saken fortsatt er langt fra avsluttet.
Politisk temperatur
Den politiske debatten har også tiltatt. I juni stilte stortingsrepresentant Helge André Njåstad (FrP) et skriftlig spørsmål til næringsministeren hvor han ba regjeringen forklare hvorfor den etter hans syn motarbeider konkurranse i markedet for kommunal tjenestepensjon.
Njåstad viser til at kommunene kan gå glipp av betydelige besparelser dersom pensjonsordningene ikke konkurranseutsettes. Spørsmålet illustrerer at saken ikke lenger bare handler om juridiske vurderinger mellom ESA og Norge, men også om hvilke økonomiske konsekvenser dagens praksis kan ha for kommunesektoren.
Næringsministeren svarte i juni på spørsmål i Stortinget at kommuner og helseforetak «som i dag» bør ha frihet til selv å velge å kjøpe tjenestepensjon fra KLP uten konkurranse.
Imens kommunene venter
Bak debatten ligger en pågående ESA-sak som kan få stor betydning for offentlige oppdragsgivere. ESAs indre markedsavdeling har i en foreløpig vurdering konkludert med at kommuner og helseforetak foretar ulovlige direkteanskaffelser ved å videreføre pensjonsavtaler uten konkurranse.
Norske myndigheter bestrider ESAs foreløpige vurdering og har i to omfattende svarbrev argumentert for at overvåkingsorganet bygger på en feil forståelse av både faktum og regelverket. Denne våren utarbeidet Simen Hammersvik ved UiO en juridisk betenkning på oppdrag fra Storebrand, hvor han sluttet seg til ESAs foreløpige vurdering.
Den juridiske uenigheten dreier seg blant annet om:
Anskaffelsesregelverket gjelder for kjøp av kommunal tjenestepensjon.
Kommuner og helseforetak kan kjøpe direkte fra KLP i medhold av det såkalte egenregiunntaket.
Langvarige pensjonsavtaler må konkurranseutsettes på nytt
Endringer i pensjonsordningene ved den såkalte pensjonsreformen innebærer vesentlige kontraktsendringer
Mens ESA-saken fortsatt er uavklart, fortsetter kommuner og helseforetak å velge pensjonsleverandør uten å vite om dagens praksis senere kan bli utfordret. For mange offentlige oppdragsgivere er dette ikke en teoretisk problemstilling, men et spørsmål om hvordan fremtidige pensjonsavtaler skal inngås.
Uenige om de økonomiske gevinstene
Det er nettopp de økonomiske konsekvensene som gjør konflikten så skarp. Storebrand mener kommunene går glipp av betydelige gevinster ved manglende konkurranse, og har gjort dette til et sentralt tema under Arendalsuka.
-Vi har et konkurransedyktig tilbud og er ofte det billigste alternativet for kommunene. I tillegg ser vi at også KLP har redusert priser og forbedret betingelser til sine kommuner for å møte konkurransen, uttaler leder for offentlige anskaffelser i Storebrand, Jon M. Hippe fra Storebrand, til Anbud365.
Storebrand anslår at konkurransen har redusert KLPs årlige premier i kommunesektoren med om lag 680 millioner kroner. Helseforetakene er ikke inkludert i beregningen, som Storebrand omtaler som et konservativt anslag basert på selskapets egne beregninger.
Andre aktører har imidlertid bestridt både beregningene og premissene. I tidligere artikler har Anbud365 omtalt en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse hvor det ble konkludert med at anbudsplikt vil være samfunnsøkonomisk ulønnsomt, og kritikken mot denne rapporten.
Debatten handler derfor ikke bare om hvorvidt anskaffelsesregelverket gjelder, men også om hvilke økonomiske konsekvenser ulike løsninger faktisk vil få. Det er denne siste problemstillingen som vil være tema under Arendalsuka.
Retter blikket mot Arendal
Selv om saken gjelder offentlig tjenestepensjon, reiser den prinsipielle spørsmål som kan få betydning langt utover pensjonsområdet. Hvor lenge kan offentlige kontrakter løpe? når blir endringer så omfattende at de utløser en ny konkurranse? og hvor går grensen mellom en løpende kontrakt og en ny anskaffelse? Dette er spørsmål mange offentlige oppdragsgivere vil kjenne seg igjen i, også utenfor pensjonsområdet.
Når debatten nå fortsetter under Arendalsuka, skjer det mens ESA fortsatt behandler saken mot Norge. Utfallet kan få betydning både for kommuner, fylkeskommuner og helseforetak – og kan samtidig gi viktige avklaringer om hvordan anskaffelsesregelverket skal forstås for langvarige kontrakter. Inntil videre lever både den juridiske og den politiske konflikten videre.