Retten stoppet ikke kjøp av renovasjons­biler

Dermed får RIR Transport gå videre med å kjøpe fem renovasjonsbiler i en anskaffelse som har en samlet verdi på rundt 21 millioner kroner. Transportfirmaet er datterselskapet til Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap.

RIR kunngjorde konkurransen i desember. Fem leverandører leverte tilbud på hver av de to delkontraktene, og Scania endte øverst – foran Wist, som hadde levert to ulike tilbud med påbygg fra to forskjellige leverandører.

Var kriteriene for vage?

Wist gikk til retten, ba om en midlertidig forføyning og mente at hele konkurransen måtte avlyses fordi tildelingskriteriene ga RIR nærmest fri tøyler. Formuleringer som «leveransens funksjon» og «eventuelle andre kvaliteter innen klima og miljø» var etter Wists syn så åpne at ingen kunne vite hva som ble vurdert.

Retten var uenig. Kriteriene måtte leses sammen med en detaljert kravspesifikasjon på over hundre punkter. For en bransje som kjøper og selger lastebiler, mente retten det var klart nok hva som skulle besvares. At ingen av de fem tilbyderne hadde hatt innvendinger, styrket det bildet – uten at det alene var avgjørende.

– Blandet sammen krav

Wist mente det også var galt at RIR blandet sammen absolutte minstekrav (såkalte «A-krav») og krav som skulle poengsettes («B-krav»). Selskapet viste til en tidligere Kofa-avgjørelse hvor nettopp dette ble underkjent.

Retten fant en viktig forskjell: I den saken var A-kravene beskrevet som absolutte krav som ville føre til avvisning. Hos RIR sto det derimot at brudd på A-krav «vil kunne» føre til avvisning – ikke at det automatisk gjorde det. Etter rettens syn måtte tilbyderne forstå at beskrivelsene under A-kravene også ville bli brukt i vurderingen av tilbudene.

For høyt og for langt?

Wist mente Scanias tilbud brøt to konkrete mål og derfor måtte avvises. Det ene gjaldt akselavstand, hvor Scania lå 50 millimeter utenfor et oppgitt intervall på «ca. 3600–3900 mm». Det var ikke noe avvik – det lå godt innenfor det ordet «ca.» åpnet for, ifølge retten.

Det andre gjaldt kjøretøyhøyde. Konkurransegrunnlaget krevde maks 4,0 meter, begrunnet i en trang tunnel på ruten. Scanias tilbud var 15 centimeter for høyt.

Her strevde retten mer med konklusjonen, og skriver selv at den kom «under tvil» til at avviket likevel ikke var alvorlig nok til å kreve avvisning. Et sentralt poeng var at også Wists eget tilbud med samme type påbygg hadde nøyaktig samme avvik.

– Vilkårlig vurdering

Til slutt mente Wist at RIR hadde vurdert tilbudene vilkårlig og gitt for dårlig begrunnelse. Retten gikk gjennom punktene ett for ett – innstegshøyde i førerhuset, avstand til verksted, garantitid på kjøretøyene – og fant at RIRs vurderinger lå innenfor det skjønnet oppdragsgivere har lov til å bruke.

På ett lite punkt, om svingradius, innrømmet RIR selv å ha lagt feil faktum til grunn, men retten mente denne enkeltfeilen ikke hadde betydning for resultatet.

Dermed avslo retten kravet om å stanse kontraktsinngåelsen. RIR kan dermed gå videre med Scania som leverandør.

Wist må betale 160.000 kroner i sakskostnader til RIR.