KOFA: Avvik i løsningsforslaget kunne ikke regnes bort
Leverandøren mente egne beregninger viste at konkurranseresultatet ville blitt det samme dersom avvikene i tilbudet ble rettet. Det var ikke nok for KOFA. Når avvikene påvirker selve løsningsforslaget og kan ha gitt bedre uttelling i evalueringen, kan ikke oppdragsgiver etterpå konstruere hvordan et korrigert tilbud ville sett ut.
Kvinesdal kommune gjennomførte en konkurranse om totalentreprise med løsningsforslag for en ny gangbro på Feda. Kontraktssummen var på forhånd fastsatt til 22 millioner kroner eks. mva. Leverandørene skulle dermed i stor grad konkurrere på selve løsningen de tilbød.
Saken har tidligere vært behandlet i KOFA. I sak 2026/0098 kom nemnda til at tilbudet fra Holm AS inneholdt avvik fra kravene til rekkverkshøyde, slitelag og fri avstand mellom rekkverk og overliggende bærekonstruksjon. Avvikene ble samlet vurdert som vesentlige.
Kommunen fulgte avgjørelsen og avviste tilbudet, hvorpå Holm AS klaget selve avvisningen inn for KOFA. De argumenterte blant annet for at konsekvensene av avvikene kunne beregnes. Det er denne delen av saken som gir avgjørelsen et interessant, praktisk poeng.
Mente rangeringen ville blitt den samme
Holm AS mente tilbudet kunne endres slik at kravene ble oppfylt, og hadde selv beregnet hvilken betydning dette ville få for konkurransefordelen som avvikene kunne ha gitt på miljøkriteriet.
Ifølge leverandøren viste beregningene at korrigeringene ikke ville endret konkurranseresultatet. Rangeringen mellom Holm og den valgte leverandøren ville fortsatt blitt den samme. KOFA godtok ikke denne tilnærmingen.
Oppdragsgiver manglet det korrigerte tilbudet
For å beregne den reelle konsekvensen av å rette avvikene måtte kommunen vite hvilke konkrete endringer som skulle gjøres, og blant annet hvilke materialer og mengder den korrigerte løsningen ville innebære. Disse opplysningene hadde ikke kommunen da tilbudet ble avvist. Dermed kunne oppdragsgiver heller ikke beregne sikkert hvordan endringene ville slå ut på rangeringen, men KOFA stopper ikke der.
Avvikene hadde direkte betydning for utformingen av selve løsningsforslaget som leverandørene konkurrerte på. Konsekvensene av å rette dem kunne derfor påvirke flere sider av tilbudet og var ikke noe oppdragsgiver enkelt kunne avdekke og korrigere for i etterkant.
Kunne gi bedre uttelling på miljø og estetikk
KOFA viste til at avvikene tidligere var vurdert som vesentlige fordi tilbudene ikke lenger var sammenlignbare. Risikoen var blant annet at avvikene kunne gi Holm en konkurransefordel gjennom bedre uttelling på de kvalitative tildelingskriteriene «Miljø» og «Estetikk». Det er et viktig skille.
Spørsmålet er ikke nødvendigvis om oppdragsgiver i ettertid kan sannsynliggjøre at leverandøren ville vunnet uansett. Dersom tilbudet er utformet på en måte som avviker fra kravene og samtidig kan ha gitt en fordel i konkurransen, kan selve sammenligningsgrunnlaget være påvirket. KOFA slo fast at når det foreligger risiko for en slik konkurransefordel, var avvikene vesentlige. Leverandørens etterfølgende beregninger endret ikke dette.
Tilbudet må vurderes slik det ble levert
KOFA understreker samtidig leverandørens ansvar for å levere sitt beste tilbud innenfor kravene og kriteriene i konkurransen. For de aktuelle kravene til løsningsforslaget måtte tilbudet oppfylle kravene allerede på tilbudstidspunktet. Det setter en viktig grense for hva oppdragsgiver kan forsøke å reparere i ettertid.
Dersom korrigeringen krever at man må forestille seg hvordan leverandørens løsning ville vært utformet dersom kravene var fulgt, risikerer oppdragsgiver i realiteten å evaluere et annet tilbud enn det som ble levert.
KOFA kom derfor på samme grunnlag som i den første saken til at avvikene var vesentlige, og at kommunen ikke hadde brutt regelverket ved å avvise tilbudet.
Likebehandling betyr ikke identisk behandling
Holm AS anførte også at kommunen hadde brukt en annen terskel overfor den nye vinneren, Module Solutions & Systems AS. Her inneholdt tilbudet blant annet én opplysning om en seilingshøyde på 4,4 meter, mens konkurransegrunnlaget krevde minimum 4,5 meter. Andre markeringer viste 4,5 meter, plansjene viste 4,6 meter, og kommunens målinger i IFC-modellen tilsa at kravet var oppfylt.
KOFA hadde ingen innvendinger mot kommunens vurdering av 4,4-meterangivelsen som en feilskrift og fant ikke at tilbudet inneholdt avvik på dette punktet. Nemnda minner samtidig om et prinsipielt poeng: Likebehandling krever at leverandørene gis like muligheter og behandles likt, men saklig og objektivt begrunnet forskjellsbehandling er tillatt når tilbudene faktisk er forskjellige.
KOFA fant heller ikke avvik ved de øvrige forholdene som var påberopt i vinnertilbudet, og konkluderte med at kommunen ikke hadde brutt likebehandlingsprinsippet.
Et kontrollspørsmål ved avvik
Avgjørelsen gir et nyttig kontrollspørsmål når oppdragsgiver oppdager avvik i et løsningsforslag:
Kan konsekvensen av avviket håndteres på grunnlag av tilbudet som faktisk er levert , eller må oppdragsgiver først forestille seg hvordan løsningen ville sett ut uten avviket?
I det siste tilfellet kan det være vanskelig å regne bortr konkurransefordelen. Særlig gjelder det når korrigeringen kan påvirke andre sider ved løsningen, og dermed også uttellingen på kvalitative tildelingskriterier.
Kvinesdal kommune ble ikke funnet å ha brutt regelverket for offentlige anskaffelser.
