Vil servere kortreist mat, men får det ikke til

Det viser en rapport som Nordlandsforskning har skrevet etter et prosjekt for bærekraftige storkjøkken. Den har tatt for seg kommunale storkjøkken i Beiarn, Fauske, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Saltdal og Sørfold.

Målet var klart: Mer lokalmat på tallerkenen til eldre både på institusjon og hjemme. Det målet nådde kommunene ikke.

Fisk uten faktura

Intervjuene som forskerne har gjort, forteller om ett konkret problem: Mange lokale fiskere har ikke mulighet til å fakturere leveransene sine. Da hjelper det lite å komme under 500.000-kronersgrensen – eller for den saks skyld under 100.000-kronersgrensen, som var den som gjaldt da dette prosjektet ble gjennomført. Uten faktura, ingen handel – uansett hvor fersk fisken er.

Seks av de sju kommunene var tidligere med i innkjøpssamarbeidet SIIN – Samordna innkjøp i Nordland. I rapporten beskrives samarbeidet som for stort og for lite fleksibelt til å ta hensyn til lokale produsenter.

Lov å dele opp konkurranser

Ifølge rapporten som forskerne Therese Marie Andrews og Merete Kvamme Fabritius har skrevet, har kommunene likevel en mulighet som de har brukt i liten grad. Selv om det ikke er tillatt å kreve at maten skal være lokalprodusert eller norskprodusert, er det lov å dele opp konkurranser i mindre produktgrupper. Dermed kan små leverandører konkurrere for eksempel om bare poteter eller bare fisk.

Det er også lov å sette av en andel av volumet – gjerne 10 til 30 prosent – som kan holdes utenom rammeavtalen og kjøpes fra andre leverandører.

Prosjektet fikk hjelp fra Innkjøpsservice advokatfirma til å gjennomgå slike muligheter på fellessamlinger. Kjøkkenlederne fikk trening i å utforme kravspesifikasjoner som faktisk gir lokale produsenter en sjanse. Ingen av dem hadde likevel fått delta i en reell anbudsprosess da rapporten ble skrevet.

Tør ikke stille krav

En av de innkjøpsansvarlige som er intervjuet, forteller at de vegrer seg for å stille krav som de er usikre på om lokale leverandører kan innfri. Resultatet blir at pris fortsatt avgjør mest, ifølge kilder som er intervjuet.

Samtidig avdekker rapporten at ønsket om lokal mat handler om mer enn selve maten. Mange av dem som ønsker mer lokal mat, er minst like opptatt av beredskap og selvforsyning som av selve varene.

Likevel er det kommuner som har dårlig oversikt over egen sårbarhet. En av kommunene har for eksempel kartlagt at den kan holde pleie- og omsorgssektoren med mat i maksimalt én uke ved en krise – uten å vite om ansvaret for mat i en krisesituasjon ligger hos staten eller fylkeskommunen.

Flere barrierer enn ventet

En tidligere analyse som Oslo Economics har laget for Distriktssenteret, peker på fem barrierer mot lokale leverandører i offentlige anskaffelser: Store og udelte innkjøpssamarbeid, manglende innkjøpsfaglig kompetanse, svak anskaffelsesstrategi, dårlig kartlagt behov og at små leverandører selv mangler ressurser til å finne utlysninger og levere tilbud.

Nordlandsforsknings rapport legger blant annet til manglende etterspørsel som en barriere. Hverken beboere eller pårørende ber om lokalmat i særlig grad – med ett unntak: Fersk fisk.