De økonomiske gevinstene ved konkurranseutsettingen av persontrafikk på jernbanen var pr. 2021 drøye 13 milliarder, ifølge Jernbanedirektoratets beregninger, gjengitt i en fersk KPMG-rapport. Men det stilles spørsmål ved disse beregningene. Konkurranseutsettingen som nå er avviklet, gav også positive gevinster som profesjonalisering, økt bestillerkompetanse og økt evne til å produsere effektive togtjenester hos leverandører. Men rapporten avdekker at ikke alt har vært rosenrødt med konkurranseutsettingen.
Som en del av regjeringens gjennomgang av jernbanesektoren har KPMG på oppdrag fra Samferdselsdepartementet gjennomført en kartlegging. Resultatet foreligger nå i rapporten «Kartlegging av organisatoriske og styringsmessige utfordringer i jernbanesektoren».
Jernbanereformen til regjeringen Solberg fra 2017 innebar bl.a. konkurranseutsetting av persontogtjenester. Dagens regjering har avviklet kjøp av slike tjenester gjennom konkurranse, og stanset planlagt konkurranseutsetting av drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen.
Delte meninger
Kartleggingen viser at det er delte meninger om effektene av både konkurranseutsetting og overgang til direktetildeling i jernbanesektoren. Først og fremst trekkes det fram at det er økonomiske gevinster ved konkurranseutsetting, som videre er i tråd med målet om mer jernbane for pengene. Imidlertid stilles det spørsmål knyttet til gevinstberegningene som blir lagt fram av Jernbanedirektoratet (mer om det mot slutten av saken).
For det andre framhever flere aktører positive gevinster ved konkurranseutsettingen i form av læring i sektoren. I den forbindelse framheves særlig profesjonalisering, økt bestillerkompetanse og økt evne til å produsere effektive togtjenester hos leverandører. I tillegg ser det for KPMG ut som at sektoren har blitt mer kundeorientert og innovativ, og at skjerpet konkurranse har bidratt til kostnadsreduksjoner.
Uheldige effekter
Samtidig opplever flere aktører uheldige effekter av konkurranseutsettingen, fremgår det av KPMG-rapporten. Det framheves bl.a. at konkurranseutsetting medfører samordningsproblemer. Enkelte aktører poengterer også at oppdeling av sektoren har medført transaksjonskostnader og suboptimalisering. I tillegg trekkes det fram at konkurranseutsettingen har hatt uheldige effekter på tilstanden til togparken som følge av ulik tidshorisont på avtalene med togselskapene og togenes estimerte levetid.
Kartleggingen viser også at måloppnåelsen etter jernbanereformen ikke har kommet langt nok på enkelte områder, og at enkelte av problemene reformen skulle løse ser ut til å vedvare.
Gevinstberegning
Når det gjelder oppnådde gevinster fra konkurranseutsettingen av persontrafikk, rapporteres det årlig på den av Jernbanedirektoratet. Gevinstberegningene fra direktoratet ble oppdatert høsten 2021, og gevinstene ble av direktoratet anslått til 13,14 milliarder kroner (i 2022-kroner). Gevinster og kostnader som rapporteres skal i utgangspunktet isoleres til effekter fra konkurranseutsettingen spesielt og jernbanereformen generelt.
Pandemien har imidlertid medført så stor etterspørselssvikt at staten har måttet tilby tilleggsavtaler til togselskapene der det vesentligste inntektstapet dekkes av Jernbanedirektoratet. Pandemien er definert som en ekstern hendelse som ikke påvirker eller påvirkes av gevinstrealiseringen. Derfor blir gevinster realisert fra konkurranseutsettingen rapportert som om pandemien aldri hadde inntruffet. Grunnlaget for rapporterte gevinster er dermed de konkurranseutsatte trafikkavtalene.
Bli den første til å kommentere på "Konkurranseutsetting: Tog-gevinst på 13 mrd – under tvil"