Fra dokumentkontroll til kunnskapsbasert leverandørkontroll?

Trøndelag fylkeskommune har inngått en samarbeidsavtale med Skatteetaten for å styrke arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Målet er å bidra til at offentlige kontrakter tildeles seriøse leverandører og å gi fylkeskommunen et bedre grunnlag for å identifisere risiko i leverandørkjeder.

- Avtalen setter fylkeskommunen i større grad i stand til å avdekke hvilke tilbydere som er useriøse og utestenge disse fra å inngå kontrakter med fylkeskommunen. Det bidrar til mer rettferdige konkurransevilkår, støtter opp om seriøse tilbydere, og stenger useriøse ute fra anbudskonkurransene og kontraktskjedene, uttaler divisjonsdirektør Regine Hatleskog Vastvedt fra Skatteetaten i en fersk pressemeliding.

Informasjon i sanntid

Samarbeidsavtalen innebærer at leverandører som vil inngå kontrakt med fylkeskommunen, må signere en fullmakt som gir tilgang til taushetsbelagte opplysninger hos Skatteetaten. Fylkeskommunen får da sanntidsinformasjon som forteller om virksomhetene betaler skatter og avgifter som de skal, og om de står oppført i nødvendige registre. Den oppdaterte informasjonen gir fylkeskommunen et enda bedre beslutningsgrunnlag ved valg av leverandører.

Samarbeidet er imidlertid ikke unikt. Skatteetaten har de senere årene inngått tilsvarende avtaler med en rekke offentlige og private oppdragsgivere. Likevel er avtalen interessant fordi den illustrerer en utvikling som ser ut til å få økende betydning innen offentlige anskaffelser: behovet for mer kunnskapsbaserte risikovurderinger.


Mer sammensatt kriminalitetsbilde

Skatteetaten peker på at kriminalitetsbildet stadig blir mer sammensatt og at kriminelle aktører i økende grad kamuflerer seg bak tilsynelatende seriøse strukturer.

For offentlige oppdragsgivere er dette en utfordring og det har de siste årene blitt innført en rekke tiltak i offentlige anskaffelser, som krav til skatte- og avgiftsforhold, lønns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlinger og begrensninger i leverandørkjeden. Til tross for dette finnes det flere konkrete eksempler på at risikoen ikke er borte.

I fjor opplyste blant annet Bane NOR om at en leverandør ble avvist fra to kontrakter som følge av gjentatte og alvorlige brudd på arbeidsmiljørloven. Saken illustrerer at selv profesjonelle innkjøpsorganisasjoner med omfattende kontrollrutiner fortsatt kan avdekke leverandører som ikke oppfyller grunnleggende krav til seriøsitet.

Utfordringen med arbeidslivskriminalitet er at den ofte skjuler seg bak komplekse selskaps- og leverandørstrukturer. Når useriøse virksomheter fremstår som seriøse på papiret, blir det desto viktigere å identifisere risiko før kontrakten inngås.

Fra kontroll til forebygging

Tradisjonelt har mye av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet vært knyttet til kontraktsoppfølging og kontroll etter at kontrakten er inngått. Samarbeidsavtaler som den mellom Skatteetaten og Trøndelag fylkeskommune peker mot en mer forebyggende tilnærming hvor hensikten er å identifisere risiko tidlig og dermed gi oppdragsgiver et bedre grunnlag for å prioritere kontrollressurser der behovet er størst.

Fra et anskaffelsesfaglig perspektiv er dette interessant fordi oppmerksomheten flyttes fra kontroll av enkeltkrav, til en bredere vurdering av leverandørrisiko. Informasjonsdeling blir ikke bare et kontrollverktøy, men også et grunnlag for bedre beslutninger.

Del av en større utvikling

Trøndelag-avtalen er først og fremst ikke et enkeltstående tiltak, men en del av en større utvikling innen seriøsitetsarbeidet.

Flere offentlige virksomheter etterspør tilgang til bedre informasjon om leverandører og leverandørkjeder. Samtidig blir risikobasert oppfølging stadig viktigere når kontraktene blir mer komplekse og ressursene til kontroll er begrensede.

Når stadig flere oppdragsgivere velger denne typen samarbeid, kan det være et tegn på at arbeidet mot arbeidslivskriminalitet er i ferd med å bevege seg fra dokumentkontroll til mer kunnskapsbasert risikostyring.