Fulgte oppdragsgivers ønsker – fikk dårligere uttelling
Doble armlener på hver kinostol var uttrykkelig beskrevet som ønskelig. Leverandøren som tilbød nettopp det, fikk likevel dårligere uttelling på løsningen. KOFA slår fast at evalueringen var i strid med kravet til forutberegnelighet – og konstaterer i tillegg habilitetsbrudd.
Konkurransen om nye kinostoler til Bølgen kino i Larvik ble svært jevn. Bare 0,2 poeng skilte de to leverandørene da kommunen kåret Kinotech Seating AS til vinner. Men bak den knappe poengforskjellen lå en evaluering som den øvrige tilbyderen, Skeie Seating AS, mente ikke stemte med det kommunen selv hadde bedt om i konkurransegrunnlaget.
Ett av stridspunktene illustrerer problemet særlig godt: Kommunen hadde uttrykkelig skrevet at doble armlener på hver stol var ønskelig. Skeie tilbød nettopp dette på første rad, men løsningen ble likevel vurdert som svakere enn konkurrentens.
Saken endte hos KOFA, som nå har kommet til at kommunen gikk utenfor rammene den selv hadde satt for evalueringen. Nemnda konstaterer også et annet regelbrudd: en person som KOFA mener var inhabil, deltok i anskaffelser,
Ønskelig var bedre enn akseptabelt
Et sentralt spørsmål for KOFA gjaldt utformingen av den første seteraden. I behovsbeskrivelsen hadde kommunen skrevet at det var ønskelig at hver stol hadde doble armlener, men at delt armlene var akseptabelt så lenge stolen ellers oppfylte kravene.
Skeie tilbød 11 elektriske reclinere med doble armlener. Valgte leverandør tilbød 14 reclinere, men med annenhver doble og enkle armlener. Kommunen vurderte sistnevnte løsning som klart bedre. Det var ikke i tråd med konkurransegrunnlaget, ifølge KOFA.
Nemnda viser til at ordlyden var entydig: Det som var ønskelig, var bedre enn det som var akseptabelt. «Hver stol» betydde dessuten hver stol, ikke for eksempel annenhver.
Kommunen kunne dermed ikke vurdere løsningen som var angitt som best – doble armlener på hver stol – som svakere enn løsningen som var definert som akseptabel, men mindre optimal.
Ville utnytte salen best mulig
Kommunen viste til at doble armlener tok mer plass. Ønsket om slike armlener måtte derfor sees i sammenheng med et annet mål i konkurransen: best mulig utnyttelse av salen. Men heller ikke dette ga kommunen anledning til å evaluere slik den hadde gjort, ifølge KOFA.
Nemnda peker på at det generelle målet om best mulig utnyttelse måtte vurderes innenfor de konkrete føringene kommunen selv hadde fastsatt i behovsbeskrivelsen. Konkurransegrunnlaget gjorde dessuten leverandørene oppmerksomme på at de ønskede løsningene sannsynligvis ville redusere antallet seter sammenlignet med dagens 188 plasser.
Målet kunne dermed ikke forstås som flest mulig seter, men som best mulig utnyttelse av salen innenfor de plasskrevende ønskene som var beskrevet. Å gi trekk for å følge disse ønskene var i strid med kravet til forutberegnelighet.
Også feil ved HC-plassene
KOFA fant også feil ved evalueringen av handicap-plassene. Begge tilbyderne hadde totalt 27 plasser på midtraden og den tilstøtende raden. Skeie tilbød fire flyttbare HC-plasser, mens vinnerens løsning inneholdt to faste og én flyttbar HC-plass.
Kommunen vurderte sistnevnte løsning som klart best fordi faste HC-plasser ble ansett som bedre enn flyttbare. Problemet var at konkurransegrunnlaget ikke stilte egne spesifikasjoner eller ønsker for HC-plassene utover myndighetenes minimumskrav. Dermed måtte den generelle føringen om best mulig utnyttelse av salen danne rammen for evalueringen.
KOFA viser til at flyttbare plasser er mer fleksible enn faste plasser, og dermed den løsningen som utnytter salen best. Faste plasser kan ha andre fordeler, men konkurransegrunnlaget åpnet ikke for å vurdere fleksibilitet og bedre utnyttelse negativt og andre, ikke beskrevne fordeler ved faste plasser positivt. Også denne delen av evalueringen var derfor i strid med kravet til forutberegnelighet.
Ikke alle innsigelsene førte frem
Skeie fikk imidlertid ikke medhold i alle innsigelsene mot evalueringen. Leverandøren mente blant annet at tilbudet ikke hadde fått tilstrekkelig uttelling for nakkestøtte og løsninger som gjorde renhold enklere. Her viste anskaffelsesprotokollen etter KOFAs vurdering at egenskapene faktisk var vurdert positivt.
Heller ikke klagen på miljøevalueringen førte frem. Skeie fikk 10 poeng på miljøkriteriet, mens valgte leverandør fikk åtte. KOFA hadde ingen innvendinger mot kommunens vurdering av at begge tilbudene ga grunnlag for god uttelling, og at Skeies tilbud ikke representerte en merverdi som burde gitt et større poengmessig utslag.
Feilene fikk avgjørende betydning
Feilene ved evalueringen av første seterad og HC-plassene var imidlertid avgjørende. Skeies tilbud var vurdert som like godt eller bedre enn vinnerens på alle andre elementer under kvalitets- og miljøkriteriene.
KOFA konkluderte derfor med at feilene ved evalueringen av de to elementene hadde hatt avgjørende betydning for utfallet av konkurransen.
