Ny retning for leverandørkontroll: Dropper egen seriøsitetsportal
I statsbudsjettet for 2027 varsler regjeringen en ny retning for kontroll av virksomheters seriøsitet. Stortinget ba om én portal som skulle gjøre kontrollen enklere, men regjeringen mener løsningen blir for tung og kostbar. I stedet satses det på digitale lommebøker og digitale bevis, som allerede er under utprøving i offentlige anskaffelser.
Forslaget til statsbudsjett for 2027 inneholder flere grep som berører offentlige anskaffelser. Ett av dem handler om hvordan opplysninger om leverandørers seriøsitet skal kunne deles og kontrolleres.
27. mai 2025 ba stortinget regjeringen om å etablere en innsynsportal for seriøsitet. Portalen skulle samle informasjon fra etablerte registre, slik at bedrifter og privatpersoner enkelt kunne undersøke om virksomheter oppfyller kriterier for seriøsitet. Stortinget ba regjeringen komme tilbake senest innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2026. Nå konkluderer regjeringen med at en egen portal ikke er veien å gå.
For tung og kostbar
I Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon for 2027 heter det at en egen innsynsportal for seriøsitet «ikke vurderes som formålstjenlig». En slik løsning vil ifølge departementet være tung å etablere, drifte og vedlikeholde. Erfaringene fra lignende løsninger i markedet, blant annet Startbank, viser også at det vil være både kostbart og ressurskrevende.
I tillegg vil en portal kreve avansert tilgangsstyring og samtykkeløsninger når opplysninger fra ulike offentlige etater, som Skatteetaten, skal deles. Regjeringen peker derfor på standardisert datautveksling og digitale lommebøker som en mer fleksibel og sikker løsning.
Tester digitale bevis
Regjeringens alternative løsning er ikke bare på idéstadiet. Flere offentlige aktører er allerede i gang med å teste hvordan digitale lommebøker og digitale bevis kan brukes i praksis.
Digitaliseringsdirektoratet har sammen med blant andre Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, Oslo kommune og private aktører etablert en sandkasse der digitale lommebøker og digitale bevis prøves ut med reelle data. Arbeidet bygger på EUs regelverk for digitale identitetsløsninger.
En digital virksomhetslommebok kan i praksis gjøre det mulig for en bedrift å hente, oppbevare og dele verifiserbare opplysninger digitalt – uten at samme dokumentasjon må sendes inn og kontrolleres manuelt hver gang.
Skatteetaten tester blant annet hvordan virksomhetslommebøker kan brukes til å dele oppdaterte og verifiserbare opplysninger om eksempelvis skatte- og avgiftsstatus. Målet er at opplysningene skal kunne kontrolleres maskinelt, og arbeidet er foreløpig i en tidlig pilotfase.
Kan brukes direkte i anskaffelser
For offentlige oppdragsgivere er Oslo kommunes utprøving særlig interessant. Kommunen ser på hvordan digitale bevis kan brukes i seriøsitetskontrollen i byggebransjen. Oslobygg bruker i dag betydelige ressurser på manuell innhenting og kontroll av dokumentasjon fra leverandører.
I forsøket undersøkes det hvordan leverandørene kan dele blant annet firmaattest og skatteattest som verifiserbare digitale bevis direkte i anskaffelsesprosessen. Opplysningene skal dermed kunne hentes og verifiseres uten dagens manuelle mellomledd.
Utviklingen kan på sikt få betydning både når oppdragsgiver kontrollerer leverandørene før kontraktsinngåelse, og i oppfølgingen av kontrakten.
Mener Stortingets intensjon er fulgt opp
Selv om regjeringen ikke etablerer portalen Stortinget ba om, mener den at formålet bak vedtaket ivaretas. I statsbudsjettet beskriver regjeringen den nye løsningen som en mer formålstjenlig og fremtidsrettet innretning. Målet skal fortsatt være sikker og effektiv deling og tilgjengeliggjøring av seriøsitetsinformasjon om virksomheter.
Regjeringen viser samtidig til at Stortinget både beskrev et formål og pekte på et bestemt virkemiddel, en portal, som regjeringen nå mener ikke lenger er hensiktsmessig. På den bakgrunnen anser regjeringen intensjonen i Stortingets vedtak som fulgt opp.
