Å forskriftsfeste nullutslippskrav i offentlige anskaffelser av bygge- og anleggsarbeid kan gi flere nullutslippsmaskiner – ved å sikre at offentlige oppdragsgivere stiller krav. Slike standardiserte krav gir også forutsigbarhet for leverandører. De første kravene på dette område kan komme i 2025 og deretter kan utvides gradvis, slår Miljødirektoratet fast i en fersk rapport med bidrag til den grønne omstillingen. Det legges også til grunn en halvering av innkjøpt mengde rødt kjøtt i offentlig sektor fra 2025.
Miljødirektoratet leverte nylig rapporten «Et 2035-bidrag som sikrer omstilling nasjonalt- vurderinger og anbefalinger fra Miljødirektoratet». Det er svaret på Klima- og miljødepartementets anmodning til direktoratet om å vurdere hva Norges neste utslippsmål bør være. I rapporten vurderer Miljødirektoratet både ambisjonsnivå og mulige innretninger av målet som skal meldes inn til FN – og omtaler en rekke aktuelle tiltak.
Skjerpede regler – og premiering
Det slås fast i rapporten at offentlige anskaffelser er viktig for å fase inn nullutslippsmaskiner og -kjøretøy. Det offentlige antas å stå for rundt 70% av utslippene i bygge- og anleggsnæringen. Direktoratet gir uttrykk for at krav om at klima- og miljøhensyn skal vektlegges med minimum 30% vil bidra til økt bruk av nullutslippsmaskiner på bygge- og anleggsplasser i offentlig regi. Kravene trer i kraft 1. januar 2014.
Videreføring og styrking av virkemidler som bidrar til krav og premiering av nullutslippsmaskiner i offentlige anskaffelser kan gi betydelige utslippskutt i årene som kommer, konstaterer Miljødirektoratet. Innføring av nullutslippsløsninger på ferjer og hurtigbåter er en relativt lavthengende frukt, men det skjer ikke av seg selv. Statens vegvesen og mange fylkeskommuner har i lengre tid stilt lav- og nullutslippskrav i sine anskaffelser, etter statlige styringssignaler fra Samferdselsdepartementet. En mengde ferjesamband er elektrifisert, og andelen elektrifiserte hurtigbåtsamband er økende.
Nødvendig med kompensasjon
I beregning av utslippsreduksjoner fra disse tiltakene, har Miljødirektoratet forutsatt at det som planlagt innføres et nasjonalt krav til ferjer fra 2024 og hurtigbåter fra 2025. I tillegg inkluderer tiltaket utslippsreduksjoner før 2030 gjennom endringer i eksisterende riksvegsferjekontrakter. For å utløse tiltaket er det trolig nødvendig at fylkeskommunene kompenseres for merkostnader, understrekes det i rapporten.
Nullutslippsløsning i Kystruten kan bli et nøkkeltiltak for teknologiutvikling og utbygging av infrastruktur langs hele kysten, fremholder direktoratet. Dagens Kystruteavtale for Bergen-Kirkenes går ut i 2030, med ett års opsjon ut 2031. Sambandet driftes i dag av to operatører. Samferdselsdepartementet administrerer dagens avtale og det kommende anbudet. – Det kan oppnås nullutslipp i kontraktsperioden dersom det stilles utslippskrav i ny Kystruteavtale og kravet varsles tidlig slik at det er mulig å bestille, bygge og fase inn fartøyene de første årene i den nye avtaleperioden, poengteres det i rapporten.
… og rødt kjøtt
Gjennom krav i offentlige anskaffelser kan staten, kommuner og fylkeskommuner også regulere forbruket av rødt kjøtt ved å endre hva som tilbys i offentlige kantiner, skoler og institusjoner. Det er lagt til grunn en halvering av innkjøpt mengde rødt kjøtt i offentlig sektor fra 2025, skriver Miljødirektoratet. Endringer i etterspørselen i 2025 vil trolig få full effekt på utslippene først i 2027, da produksjonen trenger tid til å omstille seg.
Dersom informasjonsvirkemidler ikke er tilstrekkelig for å oppnå et kosthold i tråd med nye kostråd, fremhever direktoratet, kan en mulighet være å stramme inn virkemiddelbruken på de mer styringseffektive virkemidlene f.eks. gjennom et skjerpet krav i offentlige anskaffelser og høyere priser på rødt kjøtt relativt til andre matvarer.
Stikkordet er: “ved å endre hva som tilbys i offentlige kantiner, skoler og institusjoner.”. Menyene må legges om. Og disse bestemmes ikke av innkjøper, men av kokken. Å bruke offentlige anskaffelser som virkemiddel og peke på innkjøper, blir dermed feil. Som innkjøper har jeg nok å gjøre, om jeg ikke også skal rasjonere ut tilmålt mengde kjøtt. Noen i Oslo kan sikkert lage en flott kokebok med kjøttfrie oppskrifter for offentlige kantiner, skoler og institusjoner som gjøres obligatorisk gjennom en passende forskriftsendring. Og hvis oppskriftene også er basert på typisk norske råvarer, så kan vi samtidig legge debatten om “lokal mat” død. Bra for beredskapen er det også.