Prosentdelen av leverandører med flere enn 10 ansatte som holder til i EU-land og sender e-faktura, er økt fra ca. 10,3 % i 2013 til 32,2 % i 2020. Veksten er først og fremst kommet der myndighetene har innført en forpliktelse for leverandørene til å benytte e-fakturaer. Dette fremgår av en Eurostats-undersøkelse gjengitt i en fersk rapport fra Europakommisjonen. 17 av 27 medlemsland har helt eller delvis innført denne forpliktelsen for sine leverandører – ni også for kjøp under EUs terskelverdier.
I rapporten analyseres virkningen EU-direktivet fra 2014 om innføring av e-fakturering i forbindelse med offentlige anskaffelser. Europakommisjonen har gjennomført en evaluering som rapporten bygger på. Formålet med direktivet å harmonisere reglene for slik fakturering, å redusere hindringer for grenseoverskridende handel og å sikre innføring av en europeisk e-faktureringsstandard.
Obligatorisk for leverandører
Betydelige resultater er nådd, fremgår det av rapporten, men det er stadige utfordringer, slik at ytterligere innsats er påkrevet. Direktivet har med andre ord bare vært delvis effektivt med hensyn til å oppfylle de satte mål. Det er omfanget av innførelse av e-fakturering og samhandling mellom IT-systemer til elektronisk fakturering. Samhandling på tvers av grensene er i praksis sikret ved innføringen av Peppol-baserte løsninger i 23 medlemsstater.
Frem til juli 2023 hadde alle medlemsstatene innført direktivet i nasjonal rett, og sytten av de 27 medlemsstatene har gjort det obligatorisk for leverandører å utstede e-fakturaer til offentlig sektor – 13 fullt ut, fire delvis. Ni medlemsstater har gjennomført dette kravet også for anskaffelser under EUs terskelverdier. Disse rapporterer om enten 100 % e-fakturering i forbindelse med offentlige anskaffelser eller om at dette målet forventes nådd innen utgangen av året eller i 2024.
Ny hindringer kommer
Utbredelsen av den europeiske e-faktureringsstandarden er fortsatt lavere enn utbredelsen av bruk av e-faktura, da den avhenger av leverandørenes frivillige valg. På den annen side har standarden en stigende innflytelse på internasjonalt plan. Land som Australia, Japan, Malaysia, New Zealand og Singapore har basert sine nasjonale spesifikasjoner for e-fakturering på denne standarden.
Men også nye hindringer kommer. Noen land innfører nasjonsspesifikke krav såsom registrering av et mvanummer eller strenge sertifiseringsordninger, som medfører høye investeringsomkostninger.
Kostnader og fordeler
Omkostningene knyttet til å sikre at det nasjonale format er i overensstemmelse med den europeiske standarden, varierer fra medlemsstat til medlemsstat, fra 250 000 EUR (ca 2,8 mill NOK) i Finland til ca. 1,5 mill. EUR (ca. 17 mill NOK) i Polen og 2,5 mill. EUR (ca. 28 mill NOK) i Italia.
De kvantitative fordelene ved å automatisere faktureringsprosessen anslås til ca. 5,28 EUR (ca. 60 NOK) pr. utstedt e-faktura og 8,4 EUR (ca. 96 NOK) pr. mottatt e-faktura basert på lønnskostnad pr. time på 46 EUR. Dessuten oppnås det større besparelser ved å automatisere hele ordre-til-betalingssyklusen. Disse fordelene anslås til mellom 25 (ca. 285 NOK) og 65 EUR (ca. 740 NOK) pr. kjøp-til-betalingssyklus.
Bli den første til å kommentere på "Hver tredje leverandør i EU-land sender elektronisk faktura"