Beredskapsklausul i kontraktene

Anbud365: Beredskapsklausul i kontrakteneHva er vel viktigere enn å sikre virksomheters og innbyggeres sikkerhet og trygghet i en krise, som neppe nødvendigvis venter til Anskaffelsesutvalget er ferdig, spør Anbud365 (ill.: Simone Voigt /Scanstockphoto.com).

Skriv ut artikkelen

(En Anbud365-kommentar) En klausul i kontraktene med det offentlige som inneholder krav til beredskap, er lansert av forsvarsindustrien. Anbud365 mener dette er et innspill som bør tas med stort alvor. Værguder og pandemi er brått kommet på oss, mye lærdom er hentet. Vi vet ikke hva som er neste krise. Det betyr at forutsigbarhet er borte, og at en leverandørs pris kan bli farget av det. Men det finnes knapt en større verdi enn å sikre innbyggere og virksomheter i en krise. Og det er åpenbart at det her ligger en skreddersydd utfordring til anskaffelsespraksis og – strategi. Myndighetene sikrer grunnlaget, kompetente innkjøpere i det offentlige og deres leverandører tar det derfra.

Vi lever i en urolig, uforutsigbar verden om dagen. En situasjon som trolig vil vedvare, i verste fall utvikle seg til det verre. Det er overhodet ikke vårt håp, så langt derifra. Men derimot en rimelig uangripelig beskrivelse av tingenes tilstand pt.

Beredskapskrav i kontrakter

Fra et anskaffelsessynspunkt fremtvinger det et spørsmål: Skal vi håndtere kriser, trengs beredskap – hva trenger vi og hvordan skal vi anskaffe slikt? Anbud365 har notert seg at Oslo kommune under de siste dagers værkaos mente at de hadde gjort hva som sto i deres makt for å holde stand mot værgudene. Likevel det fullstendige kaos, mye av infrastrukturen rakte hendene i været og gav opp. Det gjaldt for øvrig også den statlige delen av infrastrukturen.

Snøvær, selv av det mest utfordrende slaget, skulle være noe som vårt lands beliggenhet tilsa at vi var vel forberedt på. Tanken leder oss da til et innspill som Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening (FSi) er kommet med overfor Anskaffelsesutvalget. For å ha en velfungerende totalberedskap er det nødvendig med beredskapskrav også utenfor forsvarssektoren, og anskaffelsesmyndighetene må ha mulighet til å stille krav om sikkerhet og beredskap i kontrakter, heter det der.

Eierskapskrav

Nå tenker trolig ikke forsvarsindustrien spesielt på værgudenes angrep, men på noe som kan bli langt verre og vare vesentlig lengre, med betydelig mer smerte for folk og land. Hva da om infrastrukturen bryter sammen, og ikke bare kollektivtransport, men også energi, nett, vann, kloakk osv. For noen år siden opplevet vi pandemi. Mange hevder i etterkant at vi lærte mye av den når det gjelder beredskap. I såfall bra. Det samme bør følge av erfaringene fra denne vinterens angrep fra værgudene.

I sitt innspill til Anskaffelsesutvalget peker forsvarsindustrien også på behovet for å kunne stille krav om eierskap i anskaffelser der dette vurderes nødvendig, ikke minst fordi krav om lokal tilstedeværelse vil kunne være avgjørende i et sikkerhets- og beredskapsperspektiv. Og:

Velfungerende totalberedskap

– For en del anskaffelser vil informasjon om og kontroll av eierskap være av sentral betydning. Spesielt vil dette gjelde anskaffelser som er av betydning for kritiske funksjoner, herunder anskaffelser innen forsvars- og sikkerhetsindustrien. Spesielt viktig blir dette dersom det vil være behov for informasjonsdeling med leverandøren, hvor både sikkerhetshensyn og eksportregler vil måtte hensyntas.

Man kan være enig i at beredskap er viktig, spørsmålet er hvordan man sikrer seg mekanismer som er effektiv og god beredskap. Hvilke krav skal stilles i en anskaffelse? Historien forteller oss at vi kan komme langt med enkeltpersoners og – virksomheters kreativitet, pågangsmot og vilje til initiativ. I seg selv en god beredskap, dette, men i en velfungerende totalberedskap kommer man ikke utenom kontrakter som støtter kritisk infrastruktur eller kritiske tjenester til det norske samfunnet.

Anskaffelsesutvalget

Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening (FSi) mener bruk av kontraktsklausuler er veien å gå. Slike kontraktsklausuler må være tilstrekkelig tydelige til å skape forutsigbarhet om hva som skal til for å oppfylle kontraktsbestemmelsene, heter det i deres innspill til Anskaffelsesutvalget, og: Konkretisering av kravene er en grunnleggende forutsetning for å sikre at beredskapsklausulene faktisk skaper bedre beredskap og ikke blir en papirøvelse der det kan være stort avvik mellom oppdragsgivers forventning og leverandørens oppfatning av kravet.

Innspillet er vel verd å legge seg på minnet, ikke bare for å ha det der, men for å gjøre noe konkrete med det. Anbud365 regner med at Anskaffelsesutvalget i sin delutredning nr. 2, som kommer i mai i år, har noen velvalgte og konkrete anbefalinger om realiseringen av påpekningene fra forsvarsindustrien. Det er ikke nok at anskaffelsesreglene for forsvarskjøp tar seg av dette. Totalberedskap har så avgjort en sivil side, i dialog og samarbeid med Forsvaret.

Konkrete utfordringer

Nå kan man selvsagt skrive strengt og med strek under på papiret eller i en digital form uten at det fører til noe. Egentlig ikke så uvanlig. Når det gjelder beredskap, er det enkelte helt konkrete utfordringer som må opp i lyset. Her er tre: Skal alle kommunale og alle statlige virksomheter ha hver sine beredskapsklausuler i sine kontrakter med leverandører? Hva slags pris må en leverandør i en kontrakt med beredskapsklausul ha for å synes det er lønnsomt? Og hvor mye skal en offentlig virksomhet bruke på å praktisere kontrakter med beredskapsklausul?

Hvor krisen treffer neste gang, vites ikke. Med andre ord snakker vi vel helst om en form for organisering, der en hjørnesten er offentlige virksomheters muligheter å stille krav om sikkerhet og beredskap i kontrakter. Og det er snakk om dialog og samarbeid, ikke minst mellom virksomheter, som et utgangspunkt.

Skal alle med?

Om det er behov for beredskapsklausul i alle virksomheters kritiske anskaffelser skal ikke vi ha en altfor tydelig mening om. Vi tror imidlertid at svaret er ja, men i ulikt omfang. Lokalt skal en viss basis infrastruktur sikres, ikke minst i form av helse og omsorg. På riksplan vil det selvfølgelig i f.eks. forsynings- og IT-sektorene være maktpåliggende med beredskapsklausul, grunnleggende kunnskap om leverandørenes eierskap (langs hele leveringskjeden) og kontroll med informasjonsutvekslingen. Det kan også vise seg å gjelde andre kategorigrupper.

I dagens og trolig de kommende årenes urolige tider på kloden vår, bør man ikke se lett på slikt. Og ikke gå til verket med den tro at det bare er der utenlandske eiere fra visse land finnes, at forsiktighet må være fremtredende. Heller ikke her ligger det an for Anbud365 å mene noe bestemt, men den rimelig oppegående leser vil nok ha merket seg oppslag om at ondskapen i verden ikke er lokalisert bare på noen bestemte steder.

Kompetanse

Så er det prisen. Hva er det offentlige villige til å bidra med for å sikre seg en solid og troverdig beredskap og sikkerhet som kan være virksom uansett hvilket ansikt kommende krise har? Og hva krever en leverandør for å få bakt inn i kontrakten en beredskapsklausul, som kan innebære hva slags leveranse som helst – så å si uten forvarsel. Og ikke minst, der forutberegnelighet er fraværende. Lager kan bygges opp, fornyes etc. i det uendelige, men til en pris. Kompetanse kan imidlertid ikke beholdes uten at de personene som står for kompetansen ønsker det. På den annen side kan kompetanse erstattes, og tidvis er det klokt å fornye den. Men hvordan skal man kontraktfeste slikt?

Handling nå?

Ting kan selvsagt rekvireres, i hovedsak av Forsvaret, i en krisesituasjon. Snø og pandemi har lært oss ett og annet om beredskap og sikkerhet. Samfunnet har m.a.o. fått hjelp til å skaffe seg kunnskap. Totalberedskapen skal fungere. Anbud365 er ikke overbevist om at sivilsamfunnet er godt nok organisert til å ta sin del av jobben. Mye er sikkert bra, men når Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening (FSi) skriver som de gjør til Anskaffelsesutvalget, tror vi nok beredskapen i det sivile kan bli bedre. Og så kvikk som vår næringsminister er, kan han jo egentlig straks etablere en paragraf i regelverket som imøtekommer FSis behov. Hva er vel viktigere enn å sikre virksomheters og innbyggeres sikkerhet og trygghet i en krise, som neppe nødvendigvis venter til Anskaffelsesutvalget er ferdig? Og i den senere tid er det jo blitt presedens å ta ut noe prioritert og fremskynde dette i stedet for å vente på utredning.

Bli den første til å kommentere på "Beredskapsklausul i kontraktene"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.