(En Anbud365-kommentar) Hei, er du en useriøs aktør på det offentlige anskaffelsesmarkedet? Synes ikke det er ugreit å omgå spillereglene? Anbud365 liker deg ikke, men er redd du dessverre kan ta det med ro – det er vanskelig å se konturene av at norske myndigheter virkelig vil sette makt på kravene om å rydde deg ut. Foreløpig dreier det som å kreve at du skal bort, men er du flink, kan du fortsatt ha sugerør i den betalingsdyktige, offentlige kassen. Svensk Økokrim har imidlertid lansert et verktøy som kan avsløre slike som deg, men innføring av det i Norge er ikke nok. Det trengs ikke minst tid og ressurser til kontraktsoppfølging også.
Det blir mye om useriøse aktører på det offentlige innkjøpsmarkedet om dagen. Da tenker vi ikke bare på mulighetene for å komme rundt bestemmelsenes og tiltrekke seg strømstøtte fra myndighetene på en måte seriøse aktører vil avstå fra. For en tid tilbake kom NTAES, som er et samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Økokrim, Tolletaten, NAV og Arbeidstilsynet, med en alarmerende rapport om status for useriøse aktører i det offentliges tjeneste – eller som gjerne vil bli det. Det var en alarmerende rapport, og den kom fra kilder som kjenner bedre til hva som foregår enn de fleste av oss.
Vi venter på Norgesmodellen, som er regjeringens verktøy i bestrebelsene på å holde de useriøse unna. Samtidig går vi mot tider som stiller betydelige krav til så vel leverandører som til kjøpere av varer og tjenester fra de private markedet. Det er en situasjon som simpelthen inviterer de useriøse til bordet. Mange seriøse leverandører vil slite, noen såpass at de faller fra og dermed tynner ut markedet. Vi er redd de mindre seriøse kan komme til å utnytte denne situasjonen.
Ikke lett å avgjøre
Det er ikke lett å avgjøre hvem som er seriøs og hvem som ikke er det. Tid og ressurser hos offentlige oppdragsgivere strekker sjelden til for å granske hver tilbyder grundig nok. Ordtaket om at dersom et tilbud er for godt til å verre sant, er det sannsynligvis ikke det, kan være greit å legge i bunn, men holder neppe som avvisningsgrunn. Og skal man ha en oppgave løst, en presserende en, så skal det mye til om ikke «gode tilbud» tross alt vinner gjennom. Vi leser jo revisjonsrapporter der anbefaling nr. 1 er at man må holde seg til regelverket for offentlige anskaffelser.
Ikke betryggende. For oss, men ikke for de som i mindre eller liten grad mener at nettopp det ikke å holde seg til lover og regler, kan gi en konkurransefordel. De seriøse ser dette som konkurranse på ulike vilkår, og klager forståelig nok på at de taper konkurranser mot unnalurerne.
«Modeller» ikke nok
Anbud365 har tidligere tatt til orde for en skjerping av arbeidet mot det useriøse innslaget på markedet. Et mangfold av «modeller» har hatt begrenset effekt, skal vi tro NAES-rapporten, og en slik tro har festet seg hos oss. Spørsmålet er om vi skal tro at den kommende Norgesmodellen har større effekt. Å stille krav er det enkleste, selv i solid og direkte juridisk drakt. Så kommer det innkjøpsfaglige skjønnet, der det er mange interesser som kan gjøre innflytelse gjeldende.
At oppfølging av kontrakter er en akilleshæl innenfor offentlige anskaffelser, er i dag ikke en overskrift verdig. Undersøkelse på undersøkelse viser det. Og de foresatte – de politiske myndighetene på alle nivåer – gjør ikke nok med akkurat den svakheten i sine budsjettbehandlinger og øvrige bevilgningssaker. Her må vi straks ile til – med store bokstaver med tykk strek under – med å si at det er hederlige unntak. Noen står forbilledlig frem.
Fine fasader
Men de useriøse trives likevel. Unntakene alene gjør ingen sommer. I en nylig rapport fra det svenske Økokrim – Ekobrottsmyndigheten – fremheves det at de useriøse er blitt flinke til å vise frem fine fasader. Med svensk grundighet lanserer de 63 tiltak i en sjekkliste som de mener kan brukes til å se bak den fine fasaden til useriøse. Blant disse punktene, som egentlig er varselsignaler, fins 25 som myndigheten mener er farlige, som peker i retning av at her er det høy risiko. Det vil si fare for å stå overfor en useriøs tilbyder eller leverandør.
Anbefalingen er å gjøre en avkrysning i en digital utgave av listen når man har fått inn tilbud. Resultatet, om det skulle være kryss på farlige punkter, betyr ikke uten videre at tilbyder – eier eller selskap – er useriøs. Men det indikerer at grundigere undersøkelser er på sin plass. Det er alltid viktig å se nærmere på hva signalene skyldes, understreker Ekobrottsmyndigheten. Jo flere varselspunkter som krysses av, desto større er risikoen og desto større er behovet for å gjøre en dypere undersøkelser.
Verktøy for Norge også?
Et slikt verktøy bør vurderes nærmere hos oss også, enten i regi av den enkelt oppdragsgiver eller som en mal til alles bruk. Hvis behov. Kunnskap om at en oppdragsgiver driver med slik, kan virke avskrekkende på noen med useriøst mel i posen. Men langt fra alle. Kynisme preger utvilsomt mange av de useriøse. Kan de unytte de betalingsdyktige offentlige oppdragsgiverne, gjør de det. Det er jo forretningsideen for mange av dem. Og de vet nok at egen sjarme eller kunnskap om at uansett hva oppdragsgiverne krysser av, har de ikke tid eller ressurser til å følge opp. So what? Og kanskje er de enkelte steder gode bekjente.
Det er viktig å understreke at resultatet av en slik avkrysning neppe holder som avvisningsgrunn. Men resultatet kan gi økt bevissthet, og når en tilbyder kommer ugreit ut, kan det være på sin plass med en grundigere, en fornyet vurdering. Dessverre er resultatet neppe arkivverdig, fordi neste gang samme tilbyder melder seg, kan det være under et annet selskapsnavn, en annen representant osv.
Trengs pålitelige kilder
For å kunne granske nærmere, trengs tilgang til kilder der nødvendige og ønskelige opplysninger finnes. Det er igjen en komplisert problemstilling, her berøres personvern og forretningshemmeligheter – for å peke på to utfordringer. Imidlertid er det nærliggende å tenke seg at en oppdragsgiver som er kommet til at en tilbyder bør sjekkes nærmere, kan ta kontakt med miljøer innenfor NAES og spørre om det fins noe på den aktuelle tilbyder. At ressurssituasjonen i NAES-partnerne er slik at de sier hurra til en slik tanke, tror vi neppe. På den annen side er dette statsetater og nå er det budsjettider, og da bør det kunne trille millioner til noe slikt – eller noe liknende. Det gjør det neppe, kampen mot de useriøse fra Stortingets og regjeringens side er hittil begrenset seg til å kreve.
Anbud365 vil nok skrive mer om dette i tiden som kommer. Noe i egenregi, noe som følge av engasjement fra viktige hold utenfor redaksjonen. Tiden vi ser i møte, inviterer til tiltak som kan hjelpe og sikre seriøse tilbydere til oppdrag finansiert gjennom våre skatter og betalte strømregninger. Seriøs konkurranse er et slikt. Vi må ikke se at de «gode tilbudene» vinner med mindre de holder mål gjennom en kritisk prosess, gjerne inkludert dypere gransking. Og skulle det være at det bare kommer tilbud som av gode grunner må forkastes, får man heller utsette prosjektet – med mindre det er snakk om liv og helse.
Internasjonalt
Det er ofte store, sterke og profesjonelle miljøer som driver useriøst, i alle fall om man tar for seg bakmennene. Selvsagt har det også med å gjøre at mange norske miljøer er små og egentlig bare er en utvidet bekjentskapskrets. Men vi vil tro, etter NAES-rapporten å dømme, at det offentlige og seriøse aktører står overfor et større onde enn som så. Et internasjonalt onde, som ikke nødvendigvis bør strekke sine sugerør inn i det offentlige Norge. Men da må verktøyene og de politiske myndigheters genuine interesse av å ta dem i bruk, komme. I dag er det vanskelig å se konturene av dette.
Bli den første til å kommentere på "De useriøse og kommende krisetider"