Fire personer står foran to veiskilt som viser «Ordinær konkurranse» og «Reservert for ideelle § 30-2a» ved et rådhus.
Høyesterett avklarte i desember 2025 at offentlige oppdragsgivere kan reservere enkelte konkurranser om helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner. En nylig gjennomgang av Doffin tyder likevel på at reservasjonsadgangen fortsatt brukes i begrenset omfang.

Høyesterett åpnet døren – men hvor mange bruker egentlig reservasjonsadgangen?

En gjennomgang av Doffin tyder på at reserverte anskaffelser for ideelle organisasjoner fortsatt er unntaket snarere enn regelen. Samtidig kan de nye lovkravene om anskaffelsesstrategi gjøre spørsmålet mer aktuelt enn tidligere.

Publisert

FAKTA

Reservasjon for ideelle
organisasjoner


Anskaffelsesforskriften § 30-2a gir offentlige oppdragsgivere
adgang til å reservere enkelte konkurranser for ideelle organisasjoner. 

Vilkår for reservasjon
For at en oppdragsgiver lovlig skal kunne reservere en
konkurranse etter § 30-2a, må reservasjonen bidra til å oppnå tre sentrale formål:

  • Sosiale mål

  • Fellesskapets beste

  • Budsjettmessig effektivitet

Viktige rammebetingelser


EØS-rettslige rammer

Regelen ble innført etter at EU-domstolen og Høyesterett avklarte handlingsrommet for å prioritere ideelle aktører innenfor helse- og omsorgsfeltet.

Tjenestetype
Reservasjonen gjelder kun for helse- og sosialtjenester (for eksempel drift av sykehjem, barnevernstjenester eller rusomsorg).

Definisjon av ideell organisasjon: Leverandøren må oppfylle kravene til å regnes som en ideell aktør. Dette innebærer blant annet at eventuelt overskudd skal reinvesteres i virksomheten eller formålet, og ikke tas ut som utbytte til eiere.

FAKTA
Høyesterettsdom

HR-2025-2425-A (8. desember 2025)

  • Fastslår at bestemmelsen er forenlig med EØS-retten og kan benyttes når vilkårene i forskriften er oppfylt.

  • Dommen innførte ikke en ny
    reservasjonsadgang.
    Den avklarte at den eksisterende bestemmelsen i § 30-2a er lovlig å bruke.

  • Anbud365s gjennomgang av Doffin, et halvt år senere, viser at reserverte konkurranser fortsatt ser ut til å være relativt sjeldne.

Fra 1. juli 2026 er alle offentlige oppdragsgivere pålagt å ha en offentlig tilgjengelig anskaffelsesstrategi. Strategien skal beskrive hvordan virksomheten arbeider for å nå sine mål gjennom anskaffelser, og hvordan relevante samfunnshensyn skal ivaretas. Samtidig er ett annet spørsmål fortsatt lite belyst: Benytter offentlige oppdragsgivere seg faktisk av muligheten til å reservere konkurranser om helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner?

Da Høyesterett i desember 2025 slo fast at slike reserverte konkurranser er lovlige når vilkårene i anskaffelsesforskriften § 30-2a er oppfylt, ble dommen omtalt som en prinsipiell avklaring av regelverket. Mange forventet at avgjørelsen ville gjøre flere kommuner tryggere på å ta i bruk reservasjonsadgangen. En nylig gjennomgang av kunngjøringer i Doffin gir foreløpig få tegn til en slik utvikling.


Ingen nasjonal oversikt

Det finnes, i dag, ingen offentlig statistikk som viser hvor mange konkurranser som reserveres for ideelle organisasjoner etter anskaffelsesforskriften § 30-2a. Hverken DFØ eller Doffin publiserer slike tall. Det betyr at det heller ikke finnes noen samlet oversikt over om Høyesterettsdommen faktisk har endret innkjøpspraksisen.

For å undersøke utviklingen har Anbud365 gjennomgått Doffin-kunngjøringer med relevante søk og henvisninger til § 30-2a.

Historisk lite brukt

Den mest omfattende kartleggingen som finnes, ble gjennomført av Avkommersialiseringsutvalget i NOU 2024:1. Utvalget identifiserte 57 reserverte anskaffelser i perioden 2010–2023. Av disse ble 28 gjennomført i perioden 2020–2023:

  • 2020: 3 konkurranser

  • 2021: 9 konkurranser

  • 2022: 7 konkurranser

  • 2023: 9 konkurranser

Kartleggingen viser samtidig at bruken har vært konsentrert hos et fåtall oppdragsgivere, hovedsakelig større kommuner.


Få verifiserte konkurranser etter Høyesteretts dom

Anbud365s gjennomgang finner foreløpig ingen dokumenterbar «reservasjonsboom». For 2026 er det identifisert minst to konkurranser som uttrykkelig er reservert for ideelle organisasjoner:

  • Bergen kommune, Drift av akuttovernatting for bostedsløse personer med rusavhengighet.

  • Trondheim kommune, Praktisk bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet.

I tillegg har Askøy kommune publisert en markedsdialog om kjøp av sykehjemsplasser fra ideelle organisasjoner. Selve konkurransen er imidlertid ennå ikke kunngjort.

Resultatene må tolkes med varsomhet. Kartleggingen viser minimumstall, ikke en fullstendig oversikt, blant annet fordi det ikke finnes en offentlig tilgjengelig samlet statistikk over denne typen anskaffelser.

Fra juridisk mulighet til strategisk valg

Høyesteretts avgjørelse fjerne mye av den juridiske usikkerheten rundt reservasjonsadgangen. Dommen fastslår at offentlige oppdragsgivere kan reservere konkurranser om bestemte helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner når vilkårene i forskriften er oppfylt.

Fra 1. juli 2026 kan spørsmålet samtidig få en ny dimensjon. Den nye plikten til å ha en offentlig anskaffelsesstrategi innebærer at virksomhetene skal arbeide mer systematisk og langsiktig med hvordan anskaffelser brukes for å nå egne mål og ivareta samfunnshensyn. For kommuner som ønsker å styrke samarbeidet med ideell sektor, kan derfor vurderingen av om reservasjonsadgangen skal benyttes bli et strategisk spørsmål – ikke bare et juridisk.

Det betyr ikke at oppdragsgivere bør reservere konkurranser. Men den nye lovgivningen kan gjøre det mer naturlig å ta en bevisst vurdering av når reservasjonsadgangen er et hensiktsmessig virkemiddel, og når ordinær konkurranse fortsatt er den beste løsningen.


Behov for bedre oversikt

Kartleggingen viser at det fortsatt er krevende å få oversikt over hvor ofte reservasjonsadgangen faktisk benyttes.

Det finnes ingen offentlig tilgjengelig nasjonal statistikk over konkurranser som reserveres for ideelle organisasjoner etter anskaffelsesforskriften § 30-2a. Doffin gjør det mulig å søke etter enkeltkunngjøringer, men gjennomgangen viser at opplysningene ikke alltid er registrert på en måte som gjør det enkelt å identifisere og telle slike konkurranser.

Dermed er det også vanskelig å si om Høyesteretts dom så langt har ført til en endring i offentlige oppdragsgiveres praksis. Det mest sikre funnet er at reserverte konkurranser fortsatt ser ut til å være relativt få, og at det foreløpig ikke finnes grunnlag for å konkludere med noen tydelig økning etter dommen.

Powered by Labrador CMS