Milliarder å spare, men hvor ligger gevinstene i
offentlige anskaffelser?
I juni konkluderte Riksrevisjonen med at myndighetenes arbeid med å sikre effektiv ressursbruk i offentlig sektor samlet sett er «ikke tilfredsstillende». Neste uke settes temaet på dagsorden under Arendalsuka, der DFØ spør om Norge sløser med offentlige innkjøp. For offentlige oppdragsgivere aktualiserer det et sentralt spørsmål: Hvordan kan anskaffelser bidra til bedre ressursutnyttelse?
Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for flere hundre milliarder kroner hvert år. Offentlige anskaffelser er derfor langt mer enn et verktøy for å sikre konkurranse og likebehandling. De er også et viktig virkemiddel for å bruke fellesskapets ressurser best mulig.
Det er bakteppet for Riksrevisjonens undersøkelse om effektiv ressursbruk. Rapporten peker blant annet på manglende systematisk kunnskap om sammenhengen mellom ressursbruk og resultater, og at styringsinformasjonen ikke i tilstrekkelig grad gir grunnlag for å vurdere om ressursene brukes effektivt.
Selv om rapporten ikke handler spesifikt om offentlige anskaffelser, er problemstillingene høyst relevante også for innkjøpsfaget.
Fra regelverk til resultater
Offentlige innkjøp har de siste årene fått en stadig bredere rolle. Anskaffelser skal ikke bare gjennomføres i tråd med regelverket, men også bidra til klima- og miljømål, innovasjon, sikkerhet, beredskap og effektiv ressursbruk.
Samtidig har oppmerksomheten i stor grad vært rettet mot hvordan konkurranser gjennomføres. Riksrevisjonens rapport minner oss om at det også er nødvendig å spørre hvilke resultater anskaffelsene faktisk gir.
Hvor ofte vet virksomheten om en ny rammeavtale har gitt bedre ressursutnyttelse? Hvordan måles gevinstene av standardisering, digitalisering eller bedre kontraktsoppfølging? Og hvordan brukes erfaringene når neste anskaffelse skal planlegges?
Anskaffelsesstrategien er bare begynnelsen
Fra 1. juli er det lovpålagt for offentlige oppdragsgivere å ha en anskaffelsesstrategi som er offentlig tilgjengelig, og de siste månedene har Anbud365 omtalt hvordan flere virksomheter har utviklet strategier som skal være mer enn et dokument for å oppfylle et lovkrav. Felles for dem er ambisjonen om å bruke anskaffelser mer strategisk og tettere knytte innkjøpene til virksomhetens mål.
Riksrevisjonens rapport aktualiserer neste steg i denne utviklingen. En anskaffelsesstrategi har liten verdi hvis den ikke omsettes til praksis. Like viktig er det å kunne dokumentere om strategien faktisk fører til bedre ressursutnyttelse, smartere innkjøp og bedre tjenester. Det er først når virksomhetene systematisk følger opp resultatene av anskaffelsene, at strategien blir et reelt styringsverktøy – og ikke bare et dokument.
Så, hvor ligger gevinstene?
Dette blir tema under Arendalsuka, der DFØ inviterer til debatt under overskriften «Milliarder å spare – sløser Norge med offentlige innkjøp?» Spørsmålet er høyst relevant.
Men minst like interessant er hvordan gevinstene faktisk kan realiseres. Er de største gevinstene knyttet til lavere priser? Eller ligger de i bedre behovsavklaringer, mer standardisering, økt bruk av data, smartere kontraktsoppfølging og mer systematisk gevinstrealisering? Det er spørsmål som trolig vil prege debatten de kommende årene.
En naturlig neste fase
De siste årene har offentlige oppdragsgivere fått nye krav og større forventninger til hvordan anskaffelser skal brukes som et strategisk virkemiddel. Neste utfordring handler ikke nødvendigvis om å utarbeide flere strategier. Den handler om å dokumentere hvilke grep som faktisk gir bedre ressursutnyttelse og større verdi for samfunnet.
På det punktet peker Riksrevisjonens rapport og den kommende Arendalsuka-debatten i samme retning: Offentlige anskaffelser må i økende grad vurderes ut fra hvilke resultater de skaper – ikke bare hvordan konkurransene gjennomføres.